"Eg les aldri, men eg er på internett fleire gonger i veka". Ein kvantitativ studie av gutar og jenter sine fritidslesevanar på mellomsteget
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2504241Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Summary
The topic of this thesis is leisure reading habits. As a part of this study, the 7th grade pupils’ habits of leisure reading both printed and digital texts have been researched. The thesis is based on two research questions; and the first research question examined is: ”Which leisure reading habits do pupils in the 7th grade have?” In addition, this research question is further developed by investigating pupils` leisure reading habits of both printed and digital texts, the differences between genders and their habits of reading digital texts as well as their reading engagement. Furthermore, potential correlations between the pupils’ leisure reading, decoding of words, reading comprehension and the reliability of texts were examined. The second research question studied is: ”Is there a connection between pupils’ leisure reading and pupils’ reading comprehension, decoding of words and source consciousness?” The thesis is a part of a project developed by Wenke Mork Rogne (2014), who has studied thirty 7th graders’ reading abilities of multiple, partly different texts. Rogne has examined these pupils’ reading processes and their reading achievement. The empiric collection is based on data from her research, and is then further developed. The main data is retrieved from a survey conducted on the reading and media habits of the thirty 7th graders. The inner consistency in the questions was measured and proved to be applicable for paper-basedleisure reading as well as sufficient for the digital leisure reading. To further investigate the second question, a number of significant aspects of the research were taken into consideration. A potential correlation between the scores in both national tests and tests of decoding words, a closer evaluation of the reliability of a number of texts, the processes of thinking aloud connected to the texts, as well as the questionnaire developed to study the habits of leisure reading of both printed and digital texts. A correlation analysis was applied. A challenge for the external validity is the size of the population of the sample (N=30). This has led to statistical limitations for the analysis and interpretation of results. The results shows that pupils in the 7th grade often read both printed and digital text in their spare time. The differences between boys and girls when it comes to reading books, seems to have been somewhat reduced. Results also indicate that boys and girls are do not realize that they read when they are online, being active on the Internet. The survey also shows that leisure reading habits on the Internet correlates negatively with national test results. Samandrag
Temaet for denne masteroppgåva er fritidslesevanar, er elevar i 7.klasse si fritidslesing av både trykte og digitale tekstar har vorte undersøkt. Den er basert på to problemstillingar, der den første er som følgjer: ”Kva for fritidslesevanar har elevar i 7.klasse?” Vidare er dette forskingsspørsmålet undersøkt gjennom fire delspørsmål, der fritidslesing av trykte tekstar, fritidslesing av digitale tekstar, kjønnsskilnader kring lesing av digitale tekstar, og jenter og gutar sitt leseengasjement, har vorte studert. I tillegg vart det sett på eventuelle samanhengar mellom elevane si fritidslesing, ordavkoding, leseforståing og kjeldemedvit, og den andre problemstillinga var då følgjande: ”Er det samanheng mellom elevar si fritidslesing og elevane si leseforståing, ordavkoding og kjeldemedvit?” Oppgåva inngår i eit prosjekt av Wenke Mork Rogne (2014), som har studert korleis 30 7.klassingar las multiple, delvis motstridande tekstar. Rogne har undersøkt leseprosessar og utbytet av lesing hos desse elevane. Datamaterialet som undersøkinga mi er bygd på er henta frå henne, og er vidare utarbeidd. Det er nytta kvantitative data, i hovudsak ei sjølvrapportering gitt av til saman 30 elevar i 7.klasse. Den indre konsistensen i spørsmåla i spørjeskjemaet vart målt, og viste seg å vere god for papirbasert fritidslesing og tilstrekkeleg for digital fritidslesing. For å undersøkje den andre problemstillinga vart det sett på eventuelle samanhengar mellom skåre på nasjonal prøve, skåre frå ordkjedetest, evaluering av kjeldemedvit frå fire multiple tekstar og ei høgttenkingsprosedyre kring tekstane, og sjølvrapportering kring fritidslesevanar av både trykte og digitale tekstar. Dette vart gjort gjennom ei korrelasjonsanalyse. Ei utfordring som kan vere ein trugsel for den ytre validiteten er storleiken på utvalet (N=30). Dette har medført statistiske avgrensingar for analysearbeidet og tolking av resultat. Funn frå undersøkinga tydar på at elevar i 7.klasse les tekstar i stor grad, både på papir og digitalt, og at skilnadane mellom gutar og jenter når det kjem til lesing av bøker og sjangeren skjønnlitteratur, ser ut til å ha vorte noko redusert. Funn indikerer at gutar og jenter ikkje er klar over at dei les når dei driv med aktivitetar på Internett, og at dei dermed ikkje forstår kva tekstomgrepet faktisk inneber. Undersøkinga viser også at fritidslesing på Internett korrelerer negativt med nasjonale prøveresultat.