Styrking og svekking av genussemantikk: Ei diakron drøfting av (in)animathet ved pannekakesetninger og anaforisk den

Abstract

Artikkelen handler om styrking og svekking av genussemantikk i skandinavisk, med hovedvekt på norsk. Det argumenteres for at både såkalt pannekakekongruens, som i setninger av typen "pannekaker er godt" og "vodka er sunt" på den ene sida, og innføring av anaforisk "den" på den andre, kan knyttes til styrking av trekk i det semantiske kjernesystemet for genus. Nærmere bestemt ser begge fenomener ut til å være knyttet til individueringsgraden til de aktuelle referentene, og dermed til animathetshierarkiet. Ved konstruksjoner med pannekakekongruens og deres motstykker med tradisjonell kongruens er det grader av akseptabilitet, og denne korrelerer blant annet med subjektets individueringsgrad. Synkrongradualitet er som ventet ved et språklig fenomen som har oppstått forholdsvis nylig. Utviklinga av konstruksjonen i skandinavisk innebærer båderesemantisering og desemantisering. Utviklinga skjer både internt i NP-er og NP-eksternt, noe som styrker en hypotese om at kongruens innafor og utafor NP er nærskyldte fenomener.