I lys av kompetanseløftets målsetjing om ein inkluderande barnehagepraksis: Korleis byggjer barnehagane kompetansen dei treng i sitt spesialpedagogiske arbeid?

Abstract

Formålet med denne masteroppgåva er å sjå nærare på korleis barnehagane i lys av kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderande praksis byggjer kompetansen dei treng i sitt spesialpedagogiske arbeid. Kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderande praksis er ei ny statleg satsing med oppstart hausten 2021 (Utdanningsdirektoratet, 2021). I masteroppgåva er det teke utgangspunkt i korleis leiarar på systemnivå i eit vald fylke nyttar kompetanseløftet for å sikre at barnehagane har den kompetansen dei har behov for. Informantane i forskingsprosjektet er strategisk vald, då det tenkjast at kompetanseløftet ikkje har fått fotfeste ute i einingane. Det vert difor satt fokus på korleis leiarar på systemnivå nyttar kompetanseløftet i sin region for å nå målsetjinga om ein inkluderande barnehagepraksis. For å få tak i informantane sine synspunkt vert det nytta ei kvalitativ forskingstilnærming med ein fenomenologisk hermenautisk tilnærming, med utgangspunkt i semi-strukturerte forskingsintervju. I forskingsprosjektet vart det intervjua to barnehagefaglege rådgjevarar på kommunenivå, ein leiar innan regional og desentralisert kompetanseheving samt ein styrar i ein barnehage. Alle informantane har tilknyting til arbeid med kompetanseløftet. Studien vert belyst gjennom følgjande problemstilling: I lys av kompetanseløftets målsetjing om ein inkluderande barnehagepraksis: Korleis byggjer barnehagane kompetansen dei treng i sitt spesialpedagogiske arbeid? Funna frå studien peiker i retning av at laget rundt barnet endå står for fragmentert, og det som i dag burde vore ein samla innsats ikkje er slagkraftig nok. Det kjem fram at mykje grunnar i ein tradisjonell organisering i barnehagane som manglar innslag av formell spesialpedagogisk kompetanse, samt ei forståing av inkluderingsomgrepet som ikkje rommar viktige dimensjonar i høve til kva det betyr å vere del av ein fellesskap. Kompetanseløftet som tiltak er relativt nytt og i ein tidleg fase, difor vart det vanskeleg å peike på konkrete tiltak utarbeida av kommunane på bakgrunn av kompetanseløftet. Funna kan derimot virke som indikatorar på kva behov kommunane vil ha framover, samt kva prosessar som kjem i høve til satsinga. Dette blir spanande å sjå mot prosjektslutt i 2025.

Summary The purpose of this study is to take a closer look at how kindergartens in light of The development of competence for special education and including practices, builds the competance and knowledge needed to carry out their tasks in special-education and inclusive work. The development of competence for special education and including practices is a relatively new addition to state-funded means to raise the competence in educational institutions, starting in fall 2021. In this master thesis, the research is based on how managers on a systemic level in a chosen municipality integrate the project to ensure that children with needs are met by adults that bring relevant competence to the table. The informants are strategically chosen, due to the fact that the project still has not been utilized fully in the organizations. Therefore, a light has been shed on how managers on a systemic level employ the project within their region to meet the goals of The development of competence for special education and including practices. To get a hold of the views of the informants, a qualitiative, fenomenological and hermenautic approach was used in the research, by applying semi-structured interviews. The informants consisted of two counsellors working for the municipality, one manager working with decentralized and regional development and a manager in a municipal kindergarten. The study is carried out based on the following thesis statement: In light of the development of competence for special education and including practices, how do kindergartens build the competence needed to carry out their special-education work? Some of the finds indicate that the childs surrounding team appears to be too fragmented, though the total effort should stand united even further. It appears that the traditional way of organizing the kindergartens, along with a lack of special-education competence and understanding of the full width of the meaning of inclusion, stand in the way of reaching these goals. The development of competence is in an early phase, which made it difficult to point at specific efforts carried out as a product of the project. However, the finds may indicate what lies ahead for the municipality and institutions within it. The project is set to end in 2025 and it will be exciting to follow the delevopment as it goes on.