Barnevernstjenestens vilkår for kjærlighetsutøvelse – i lys av Hochschild og Habermas

Abstract

Studiens mål er å undersøke og få svar på hvordan barnevernsarbeidere opplever vilkårene for kjærlighetsutøvelse. Teorien baserer seg på Arlie Russel Hochschild sin teori om emosjonelt arbeid og følelsesregel, og Jürgen Habermas´ teori om livsverden og system knyttet opp mot barnevernansattes private og offentlige sfære. Kjærlighetsbegrepet i barnevernet har vært og er fremdeles et mye omdiskutert tema. Barnevernsarbeidere skal etter barnevernsloven §1 første ledd andre punktum, «møte barn og unge med kjærlighet». BarnevernsProffenes definisjon av kjærlighet er blant annet å bli møtt med varme ord, varme øyne, et varmt kroppsspråk og en vilje til å lytte for å komme helt til bunns. Hensikten med denne studien er å finne ut hvordan barnevernsarbeidere opplever vilkårene for kjærlighetsutøvelse. Studien er empirisk og basert på kvalitativ metode. Empirien ble samlet inn ved hjelp av semin-strukturelle dybdeintervju med fem informanter fra to ulike kommunale barnevernstjenester. Fire av informantene arbeidet som kontaktpersoner og én informant var ansatt som leder. Vi har valgt å omtale alle informantene som barnevernsansatte og barnevernsarbeidere, for å sikre informantenes i anonymitet. Datamaterialet ble analysert på deduktiv-induktiv metode. Funnene viste blant annet at barnevernsarbeiderne forstår kjærlig som hvordan de møter og fremtrer ovenfor andre, ikke som følelser. Den naturlige kjærligheten kommer til utrykk i profesjonelle relasjoner ved at barnevernsarbeiderne føler på genuine følelser overfor de barna og ungdommene de møter. Pålagt kjærlighet kommer til utrykk i profesjonelle relasjoner ved at barnevernsarbeiderne jobber med seg selv for å møte barn og familier på en god måte. Hovedutfordringen er at kjærlighet er subjektivt og kan tolkes ulikt av alle. Vi kan konkludere med at vilkårene for kjærlighetsutøvelse ikke medfører økt påvirkning på følelseslivet til barnevernsansatte. Kjærlighetsbegrepet har gjort det mer akseptert å vise ekte følelser som gjør at vi kan konkludere med at vilkårene for arbeidet oppleves bedre som følge av mulighetene for kjærlighetsutøvelse.

Abstract The aim of this study is to investigate and find out how child welfare workers experience the conditions for expressing love. The theory is based on Arlie Russell Hochschild's theory of emotional labor and emotional regulation, and Jürgen Habermas' theory of lifeworld and system, related to child welfare workers' private and public sphere. The concept of love in child welfare has been and still is a highly debated topic. According to the Child Welfare Act §1 second paragraph, child welfare workers should "meet children and young people with love." The definition of love according to Child Welfare Professionals includes being met with warm words, warm eyes, warm body language, and a willingness to listen to get to the bottom of things. The purpose of this study is to find out how child welfare workers experience the conditions for expressing love. The study is empirical and based on qualitative methods. The data was collected through semi-structured in-depth interviews with five informants from two different municipal child welfare services. Four of the informants worked as contact persons and one informant was employed as a manager. We have chosen to refer to all informants as child welfare workers to ensure their anonymity. The data material was analyzed using deductive-inductive methods. The findings showed, among other things, that child welfare workers understand love as how they meet and present themselves to others, not as feelings. Natural love is expressed in professional relationships as child welfare workers feel genuine emotions towards the children and young people they meet. Imposed love is expressed in professional relationships as child welfare workers work on themselves to meet children and families in a good way. The main challenge is that love is subjective and can be interpreted differently by everyone. We can conclude that the conditions for expressing love do not result in increased impact on the emotional lives of child welfare workers. The concept of love has made it more acceptable to show genuine emotions, which allows us to conclude that the working conditions are experienced better as a result of the opportunities for expressing love.