Helsefremjande arbeid med einslege mindreårige asylsøkjarar. Barnevernspedagogars helsefremjande arbeid i omsorgssenter for einslege mindreårige asylsøkjarar

Abstract

Studien undersøkjer korleis barnevernspedagogar kan arbeide helsefremjande med einslege mindreårige asylsøkjarar som oppheld seg i omsorgssenter. Målgruppa er asylsøkjarar opp til 15 år, ettersom tilbod ved omsorgssenter for einslege mindreårige asylsøkjarar gjeld for denne alderen. Forskinga og faglitteraturen viser til at det er viktig at nokon stiller opp for desse barna og hjelper dei til ein betre livssituasjon. Ei salutogen tilnærming er ein måte å betre livssituasjonen på. Dei vil trenge hjelp til å stabilisere forholda rundt seg og gje meining til opplevingane. På denne måten kan barnevernspedagogane betre utgangspunktet til barna, i tillegg til å styrkje ressursane deira. Oppgåva er teoretisk. Det vil seie at relevant empiri og teori på feltet er nytta. Diskusjonen knyt teori opp mot forsking og viser til korleis ein kan arbeide helsefremjande med einslege mindreårige asylsøkjarar i høve traume, tap av omsorgspersonar og i ventetida på asyl. Ved ei slik tilnærming ser ein at utfordringane er komplekse og samansette og treng individuell tilpassing og brukarmedverking for å vere gjeldande. Mange av asylsøkjarbarna har opplevd hendingar av ekstrem karakter. Dette kompliserer situasjonen til asylsøkjarbarna sjølve, men òg for profesjonelle yrkesutøvarar. Ved ei helsefremjande tilnærming konkluderer eg med at arbeidets kvalitet og aktsemd avgjer kor godt asylsøkjarbarna vil klare seg og oppleve at dei får hjelp.

Abstract The study looks into how child-care workers can attribute with health promoting work for unaccompanied minor refugees accommodated in shelters. The study looks closer on unaccompanied minor refugees aged up to 15 years old, since they are given the opportunity to stay in these shelters. Research and literature show that it is important that someone helps these children to a better life situation. A salutogenic approach is one way to help these children to a better life. They will need help to stabilize the conditions as well as give meaning to the experiences. With this approach the child-care workers can better the children’s base, in addition to strengthen their resources. The study is theoretical. It is based on relevant literature and published empiricism. This means that literature and research on the subject is used to discuss the different topics. The study focuses and proves the challenges and opportunities in the three different topics: trauma, lack of carers and the feeling of temporarily state. By this approach you find that the challenges are complex and need individual adjustment in cooperation with the receivers to be applicable. Many of the unaccompanied minor refugees’ experiences are extreme. This makes the situation challenging, both for the children and for the professional practitioner. I conclude that with a health promoting approach the quality and caution is important for the children’s development and their feeling of being helped.