Pride and Prejudice Retold in the 21st Century: Traces of Austen´s Work in Contemporary Notions of Pride

Abstract

Denne masteroppgaven er relatert til forskningsfeltet intertekstualitet innenfor skriftkulturer, og hvordan mening endres gjennom prosesser som involverer imitasjon og adapsjon, gjennom å studere temaet stolthet (pride). Oppgaven studerer hvordan stolthet er gjenfortalt fra Jane Austens roman Pride and Prejudice (Stolthet og fordom) fra 1813 til to kontekster i det 20. århundre. Studien setter søkelys på ekteskapsplottet i originalteksten, hvor Miss Elizabeth Bennet og Mr. Fitzwilliam Darcy må overvinne sin egen stolthet og fordom for å bli gift. Metoden som benyttes i studien er nærlesing, med søkelys på begrepet stolthet, relaterte begrep og fraser, og scener som beskriver stolthet. De to gjenfortellingene som studeres er Eligible av Curtis Sittenfeld (2016), der konteksten er bymiljø i USA, og First impressions av Sarah Price (2014), der konteksten er Amish samfunn i USA. Konteksten i originalteksten, Pride and Prejudice, er det engelske samfunnet rundt Jane Austens levetid (1775-1817), med søkelys på middel- og overklassen. De tre kontekstene i studien varierer når det gjelder sosial kontroll, og jeg argumenterer for at dette skaper ulike oppfatninger av stolthet med tanke på hvordan stolthet blir skapt og sett på. I Pride and Prejudice og First Impressions relaterer oppfatningene seg til kristendom, kjønn og klasse, og det å være stolt fører gjerne til negativ respons. I Eligible er det mindre sosial kontroll, mindre ulikhet og mindre snakk om stolthet. Stolthet fungerer ulikt som spennings- og konfliktskapende plot-enhet i de tre romanene. I Pride and Prejudice og First Impressions er der mer spenning og konflikt enn i Eligible. Disse ulikhetene tilskrives ulike oppfatninger av stolthet og kontekstuelle forskjeller i kvinnerollene til heltinnene, der heltinnen i Eligible tar den mest innflytelsesrike rollen av de tre. Gjenfortellingene framstår som ulike responser til Jane Austens Pride and Prejudice, der det finnes spor av arbeidene hennes i tekstene.

Abstract This thesis relates to the research field of intertextuality within written cultures and how meaning changes through processes of imitation and adaptation by studying the theme of pride. The thesis studies how pride is retold from Jane Austen´s novel Pride and Prejudice from 1813 into two contexts of the 21st century. The study focuses on the main marriage plot in the source text, where Miss Elizabeth Bennet and Mr. Fitzwilliam Darcy must overcome their pride and prejudice to marry. The method used in the study is close reading, focusing on the term pride, related terms and phrases, and scenes depicting pride. The two retellings studied are Eligible by Curtis Sittenfeld (2016), set in an urban US context and First Impressions by Sarah Price (2014), set in an Amish US context. The context of the source text, Pride and Prejudice, is English society around Jane Austen´s lifetime (1775-1817), focusing on the upper and middle classes. These three contexts differ regarding social control, and I argue that this generates differing notions of pride regarding how pride is generated and viewed. In Pride and Prejudice and First Impressions, notions of pride relate to Christianity, gender, and class, and being proud often evokes negative responses. In Eligible, there is less social control, less inequality, and less talk of pride. Pride functions differently as a tension- and conflict-creating plot device in the three novels. In Pride and Prejudice and First Impressions there is more tension and conflict than in Eligible. I ascribe these differences to notions of pride and contextual differences in the women´s roles of the heroines, where the heroine in Eligible takes on the more empowered role of the three. The retellings appear as different responses to Jane Austen´s Pride and Prejudice, where traces of her work are embedded within the texts.