Show simple item record

dc.contributor.authorBondevik, Helga Fjæra
dc.date.accessioned2012-05-30T07:41:21Z
dc.date.available2012-05-30T07:41:21Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/153780
dc.description.abstractBakgrunn og føremål: Tema i denne oppgåva er depresjon i samband med graviditet og barseltid. Det er ulike årsaker til at kvinner kan oppleva å verta deprimerte under svangerskap og etter fødsel. Ei målsetting er at gravide og nybakte mødrer med depressive symptom skal få god oppfølging så tidleg som mogeleg. Føremålet med denne studien var å undersøkja førekomst av depresjon ved hjelp av spørjeskjemaet EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale), og om det var ein samanheng mellom depresjon under svangerskap og etter fødsel. Vidare ønskte ein å undersøkja kva for nokre faktorar som kan ha samanheng med depresjon hjå kvinner i samband med svangerskap og fødsel. Materiale og metode: I ein mellomstor landkommune vart 59 kvinner, som fødde i perioden frå juli 2010 til juli 2011, inkluderte i ein prospektiv longitudinell studie. Alle kvinnene som deltok, fylte ut EPDS skjema to gonger. Først i samband med svangerskapskontroll hjå jordmor i omlag veke 32, deretter ved kontroll hos helsesøster omlag 6 veker etter fødsel. I tillegg til EPDS, vart det registrert opplysingar frå fødselsmelding og helsestasjonskort. Depresjon vart definert som EPDS skåre ≥10 poeng. T-test og multippel lineær regresjon vart brukt til å analysera data. Resultat: 10,2% av kvinnene hadde forhøga EPDS (≥10) under svangerskap, medan 5,1% hadde forhøga EPDS etter fødsel. Tre risikogrupper vart identifiserte: kvinner som hadde forhøga EPDS under svangerskap, førstegongsfødande eller operativt forløyste, hadde alle signifikant høgare gjennomsnitt EPDS skåre etter fødsel enn dei andre kvinnene. Konklusjon: Førekomsten av depresjon etter fødsel var halvert i høve til under svangerskapet, og var lågare enn det andre norske studiar har vist. Studien viste ein samanheng mellom depresjon under svangerskap og etter fødsel. Jordmødrer og helsesøstrer bør vera spesielt merksame på risikogruppene, slik at kvinner som har depressive symptom, kan verta fanga opp tidleg og få tilbod om adekvat oppfølging. Studien tyder på at EPDS kan vera eit nyttig verktøy for å identifisera kvinner som har depresjon, både i samband med svangerskap og etter fødsel.no_NO
dc.description.abstractAbstract Background and aims: There might be different causes of depression during pregnancy and in the postnatal period. In order to provide adequate follow-up of women with depression during pregnancy and after childbirth, it is essential to identify them at an early stage. The aim of this study was to investigate the prevalence of depression in this group of women, using the questionnaire EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale). Further, it was investigated whether there was any association between antenatal and postnatal depression. Finally, possible risk factors associated with increased scores of EPDS were studied. Material and methods: In a middle-sized rural municipality in Norway, 59 women delivering in the period from July 2010 to July 2011, were included in a prospective longitudinal study. All subjects filled in an EPDS questionnaire twice. The first time, at 32 weeks gestation during pregnancy, in connection with the antenatal check-up at the midwife’s office. Next, at the well-baby clinic, 6 weeks after delivery. In addition to EPDS, data from the hospital’s delivery charts and the babies’ health charts were recorded. Depression was defined as an EPDS score ≥ 10. T-test and multiple linear regression models were used to analyze data. Results: 10,2% of the pregnant women had an EPDS score of ≥ 10, while 5,1% of the postnatal women had elevated scores. Three risk factors were identified: women having an elevated EPDS score during pregnancy, being pregnant for the first time, and having an operative delivery - all had significantly higher mean EPDS scores 6 weeks after delivery. Conclusions: The prevalence of postnatal depression was considerably reduced compared to the prevalence during pregnancy, and was lower than what has been found in other Norwegian studies. Midwives and public health nurses should pay particular attention on women belonging to the risk groups, identifying those with depressive symptoms and provide adequate follow-up. EPDS seems to be a useful tool to detect women with depression, both during pregnancy and after child birth.en
dc.language.isonnono_NO
dc.subjectpostnatal depresjonno_NO
dc.subjectpostpartum depresjonno_NO
dc.subjectppdno_NO
dc.subjectfødselsdepresjonno_NO
dc.subjectetiologino_NO
dc.subjectsvangerskapsdepresjonno_NO
dc.subjectprevalensno_NO
dc.subjectpsykisk helseno_NO
dc.subjectgravideno_NO
dc.subjectspebarnsmødreno_NO
dc.subjectepdsno_NO
dc.subjectedinburgh postnatal depression scaleno_NO
dc.subject.ddc756
dc.subject.ddc618.76
dc.titleDepresjon under svangerskap og etter fødselno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsi757no_NO
dc.subject.nsi756no_NO
dc.subject.nsi801no_NO
dc.subject.nsi757
dc.subject.nsi801
dc.source.pagenumber132, [8]no_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record