På lærerens arena. Hvordan opplever PP-rådgivere det å gi råd og veiledning til lærere?

Abstract

Summary The topic of this master thesis is the collaboration between schools and the pedagogicalpsychological service (PPS). The research question is: How do counsellors in the PPS experience giving advice and guidance to teachers? The share of pupils receiving special education in Norway has increased from 5.5% in 2006 to 8.6% in 2012. This has occurred despite concerted political efforts to decrease the percentage of pupils in special education through a better adapted education for all pupils. Political authorities propose a strengthening of the general quality of education as a means of special education reduction. In Proposition to the Storting No. 18 (2010-2011) these same authorities argue for using the PPS to advise schools directly on the subjects of class leadership, learning environment, pedagogical didactics, etc., as a part of this strategy. With these intentions in mind, this thesis attempts to analyse how PPS counsellors experience their roles in advising teachers. The theoretical framework of this thesis consists of research on the PPS (e.g. Fylling & Handegård), historical analysis of special education and the PPS (e.g. Haug, 1999; Birkemo, 2009), different theoretical perspectives on special education (e.g Skrtic, 1991; Persson 1998; Haustätter, 2009), research on adapted education (e.g Bachmann & Haug, 2006) and research on learning and quality in education (e.g. Hattie, 2009; Haug, 2012b) Data in this study was collected through qualitative interviews with research subjects. A total of 10 counsellors from seven PPS offices were interviewed. The interviews were conducted from a phenomenological perspective, with the goal of collecting data on the interviewee’s subjective experience of advising educators. The findings suggest that the interviewees succeeded only partially in advising the educators. The greatest success came in advising on topics related to individual students, e.g. pedagogical difficulties. To a lesser extent, the PPS counsellors succeeded in advising on teacher development and lesson planning. The counsellors found the teachers tended to attribute pupils' learning difficulties to individual pathology, and that the teachers would tend to argue for the need to transfer the pupil to special education based on individual factors. Much less attention was directed towards relational factors, such as the quality of the teacher's instruction. The counsellors were inconsistently used as a resource for development by school administrators, and felt a lack of a systematic approach, long-term thinking, and cooperation in the school’s developmental work.

Sammendrag Temaet for denne masteroppgaven er samarbeidet mellom skolen og den pedagogiskpsykologiske tjenesten (PPT). Problemstillingen er: Hvordan opplever PP-rådgivere det å gi råd og veiledning til lærere? Bakgrunnen for valg av problemstilling er at det siden 2006 og frem til 2012 har vært en økning fra 5.5% til 8,6% i andelen elever som mottar spesialundervisning. Denne økningen har skjedd på tross av utdanningspolitiske intensjoner om en reduksjon av andelen elever med spesialundervisning gjennom en bedre tilpasset opplæring for alle elever. Politiske myndigheter foreslår en styrking av den ordinære opplæringen som en strategi for å forebygge spesialundervisning. I Læring og felleskap (Meld. St. 18 (2010-2011)) ønsker Regjeringen at PP-tjenesten skal bidra med råd og veiledning til skoler om blant annet klasseledelse, læringsmiljø og spesialpedagogiske didaktiske spørsmål som et ledd i denne strategien. Med bakgrunn i disse intensjonene, tar problemstillingen sikte på å undersøke hvordan PP-rådgivere opplever det å gi råd og veiledning til lærere. Teorigrunnlaget bygger blant annet på på forskning om PP-tjenesten (bl.a. Fylling & Handegård, 2009), historisk analyse av spesialundervisningens og PP-tjenestens historie (bl.a. Haug 1999; Birkemo, 2009), ulike teoretiske perspektiver på spesialundervisning (bl.a. Skrtic 1991; Persson, 1998; Haustätter, 2009), forskning om tilpasset opplæring (bl.a. Bachmann og Haug, 2006), og nasjonal og internasjonal forskning om hva som fremmer læring, og om kvalitet i opplæring. (bl.a. Hattie, 2009; Haug, 2012b) Data ble samlet inn ved hjelp av kvalitative forskningsintervjuer. Utvalget bestod av til sammen 10 PP-rådgivere fordelt på 7 PP-kontor. Intervjuene hadde en fenomenologisk tilærming, hvor målet var samle å data om informantenes subjektive erfaringer med, og opplevelse, av rådgivning av lærere. Funnene tyder på at informantene bare delvis opplevde å lykkes med å gi råd og veiledning til lærere. Informantene opplevde at de i størst grad lykkes med å gi råd og veiledning om tema knyttet til enkeltelever, som f.eks. spesialpedagogiske vanskeområder, og i mindre grad råd og veiledning rettet mot utvikling av læreren og undervisningen. Informantene opplevde læreres beskrivelser av elever som strever i møte med skolen som individfokuserte og kategoriske, og at lærerne argumenterte for elevens behov for spesialundervisning ut fra årsaker knyttet til enkelteleven. Oppmerksomheten ble i mindre grad rettet mot relasjonelle faktorer, som egen undervisning. Informantene opplevde bare i varierende grad å bli involvert av skoleledelsen i skolenes utviklingsarbeid. Informantene etterlyste systematikk, langsiktighet og samarbeid i skolenes utviklingsarbeid.