| dc.description.abstract | Denne rapporten er den trettende i serien Avisåret. Serien begynte med 1994, og har dekket alle år unntatt 2002. Da ble det i stedet laget en forenklet versjon – Avistabeller 2002. Selv om opplagsutviklingen og utviklingen i antall aviser er den sentrale delen av rapporten, har jeg også prøvd å dekke mange andre problemstillinger både i kommentardelen og tabellene. Hvilke tabeller som har vært med i de forskjellige rapportene, går frem av innledningen til tabelldelen. Hensikten med rapportserien Avisåret er at den skal dekke alle norske aviser, også de som ikke er medlemmer av MBL eller LLA. Hvilken avisdefinisjon jeg bruker og hvordan den er anvendt i praksis, er nærmere forklart i innledningen til tabelldelen og i rapporten ”Hva er en avis? Avisbegrepet fra Hellerudkomiteen til Se og Hør” (IJ-rapport 3/2004). Min avisdefinisjon er svært lik den som Medietilsynet bruker ved sin beregning av eierkonsentrasjon. Etter at jeg tok Computerworld ut av statistikken (se innledningen til tabelldelen), er det bare Ukeavisen Ledelse av ”mine” aviser som Medietilsynet ikke regner som avis. I dag er den viktigste årsaken til at totaltall kan være forskjellige, at vi har forskjellige regler for registrering av nystartede og nedlagte aviser. Det viktigste grunnlaget for statistikken er opplysninger fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Landslaget for Lokalaviser (LLA) og Medietilsynet. | en |
