Planlegging som legitimerende verktøy. Barbu-prosjektet. En analyse av plangjennomføring gjennom legitimitetsperspektivet og forslag til endringer i praksis.

Abstract

Summary The transition from government to governance-communities in Norway, Scandinavia and other western countries have created opportunities as well as challenges in the public landscape and the interest-diverse municipality community. One of the products of this trend is the spread of power and a growing dependence related to social development. Municipalities rely on private investors to finance their projects. Meanwhile, reinforced democratic rights of the people (for example: legitimate claim to participation/involvement in ublic planning processes in Norway) has made the government as project manager and elected officials as decision-makers more dependent on pursuance in society and the proper anchoring of plans in collective norm. This has created an imbalance between the current governance landscape and the still frequently used management tools and legitimacy demands of the traditional government-community. This thesis is an analysis of the implementation of plans in a case project in the southNorwegian city of Arendal. Using planning theory, legitimacy theory and partly power theory, this thesis seeks to study the legitimacy condition of the case, the potential for improvement in relation to the new demands of legitimisation, and to produce proposals for change in practices that can help to adapt planning and development to the contemporary situation. This thesis also seeks to argue indirectly for the relevance of the legitimacy perspective as an analytical tool.

Sammendrag Overgangen fra government til governance-samfunn i Norge, Skandinavia og andre vestlige land har skapt muligheter så vel som utfordringer i det offentlige landskapet og i det interessemangfoldige kommunesamfunnet. Et av produktene av denne utviklingen er spredningen av makt og en voksende avhengighet knyttet til samfunnsutvikling. Kommuner er avhengig av private investorer for å finansiere sine prosjekt. Samtidig har forsterkede demokratiske rettigheter hos folket (eks: lov forankret krav til medvirkning i planprosesser i Plan- og Bygningsloven) gjort myndighetene som prosjektleder og folkevalgte som beslutningsorgan mer avhengige av medhold i samfunnet og planens forankring i den kollektive mening. Dette har skapt en skjevhet mellom dagens governance-landskap og de fortsatt hyppig brukte styringsverktøyene og legitimitetskravene fra det tradisjonelle government-samfunnet. Denne masteroppgaven er en analyse av gjennomføring av planer i et kasus-prosjekt i Arendal. Ved å bruke planleggingsteori, legitimitetsteori og til dels maktteori, søker denne avhandlingen å si noe om samfunnsutviklingsprosjektets/kasus’ legitimitetstilstand og forbedringspotensiale i forhold til de nye kravene til legitimering, samt å produsere forslag til endring i praksis som kan bidra til å tilpasse plan- og utviklingsarbeid tettere til den dagsaktuelle situasjon. Oppgaven søker også å argumentere indirekte for relevansen av legitimitetsperspektivet som analyseverktøy.