Problemåtferd og sosiale dugleikar i skolen. Ei samanlikning av elevar som viser åtferdsutfordringar og elevar utan vanskar si problemåtferd og sosiale dugleikar

Abstract

Abstract The theme of this thesis is problem behavior and social skills in schooling. These constructs are interpreted in light of a traditional individual perspective and an inclusion system perspective. This is to emphasize the dialectic and complementary relationship among the two perspectives, which has been, and continues to be central to understanding the behavior in schools today. The aim is to answer the follow question: What difference can I find between pupils with behavioral challenges and pupils without difficulties in regards to behavior, social skills and the correlations between these? Analysis is based on data collected through the SPEED- project (the function of special education). This project is a collaboration between Volda University College and University College in Hedmark, and attempted to provide an extensive survey of special education in the Norwegian school system. The survey consists of 95 children and youth schools in 16 districts, where contact teachers have categorized pupils into the following two groups pupils who show behavioral challenges and pupils without difficulties. In addition, they assessed pupils' social skills, while the pupils themselves have evaluated their own problematic behaviour. This information has been given to me in an email (P. Haug, personal communication, november 20th, 2015). The analysis is performed using both independent t-tests and correlation analysis. The independent t-test is useful for analyzing the average prevalence of problematic behavior and social skills in the two student groups. Correlation analysis is useful for analyzing any relationships between problematic behavior and social skills. The results show that there is a difference among the two student groups. Pupils showing behavioral challenges score higher on problematic behavior and lower on social skills when compared with pupils without behavioural challenges. The correlation is of approximately equal strength in both groups, thus confirming this difference. Interestingly, both student groups assess the incidence of their own problematic behavior as never/rarely. It appears therefore that teachers assess pupils as more challenging than the pupils recognize themselves. Another interesting finding is that correlation is consistently low. This emphasizes a third variable problem in searching for factors maintaining problematic behavior in schools. Furthermore, the social skill adapting to the school's standards correlate strongest with problem behavior, at an individual and systemic perspective. Gender difference is in line with traditional notions of boy and girl behavior. The girls show better social skills, are better to adapt to the school's standards and show more social isolation. If so, then the correlation between antisocial behavior and the two social skills adapting to the school's norms and self-control were significantly stronger for girls. These results highlight a concern that girls who deviate from traditional gender behavoir norms may be marginalized.

Samandrag Tema for denne avhandlinga er problemåtferd og sosiale dugleikar i skulen. Desse konstrukta vert tolka både i lys av eit tradisjonelt individperspektiv og eit inkluderande systemperspektiv. Dette for å framheve både det dialektiske og komplementære forholdet mellom dei to perspektiva, som har vore og framleis er sentrale for å forstå åtferd i skulen i dag. Målet er å svare på følgjande problemstilling: Kva skilnadar finn eg mellom elevar som viser åtferdsutfordringar og elevar utan vanskar si problemåtferd, sosiale dugleikar og samanhengar mellom desse? Analysegrunnlaget er basert på data samla inn gjennom SPEED- prosjektet (funksjonen av spesialundervisninga). Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom Høgskulen i Volda og Høgskulen i Hedmark, med føremål om ei omfattande kartlegging av spesialundervisninga i den norske skulen. Utvalet består av 95 barne- og ungdomsskular i 16 kommunar, der kontaktlærarane har kategorisert elevane i følgjande to grupper elevar som viser åtferdsutfordringar og elevar utan vanskar. I tillegg har kontaktlærarane vurdert elevane sine sosiale dugleikar, medan elevane sjølv har vurdert si eiga problemåtferd. Dette har eg fått opplyst i ein e-post (P. Haug, personleg kommunikasjon, 20. november, 2015). Analysen er gjort ved bruk av både uavhengige t-testar og korrelasjonsanalysar. Dei uavhengige t-testane er nytta for å analysere gjennomsnittleg førekomst av problemåtferd og sosiale dugleikar i dei to elevgruppene. Korrelasjonsanalysane er nytta for å analysere eventuelle samanhengar mellom ulike former for problemåtferd og sosiale dugleikar. Resultata viser at det er ein skilnad mellom dei to elevgruppene. Elevane som viser åtferdsutfordringar skårer høgare på problemåtferd og lågare på sosiale dugleikar enn elevane utan vanskar. Korrelasjonane er av tilnærma lik styrke i begge gruppene, og bekreftar dermed denne skilnaden. Interessant er det også at begge elevgruppene vurderer førekomsten av sin gjennomsnittlege problemåtferd som aldri/sjeldan. Det kan difor sjå ut som om lærarane vurderer elevane som meir utfordrande enn elevane vurderer seg sjølv. Eit anna interessant funn er at korrelasjonane er gjennomgåande låge. Dette framhever eit tredjevariabelproblem i søken etter oppretthaldande faktorar for problemåtferd i skulen. Vidare er den sosiale dugleiken tilpassing til skulen sine normer, den dugleiken som korrelerer sterkast med problemåtferd, og aktualiserer difor drøftinga i eit individ- og systemperspektiv! Kjønnsskilnadane er i tråd med tradisjonelle førestillingar om gutar og jenter si åtferd. Jentene viser betre sosiale dugleikar, er flinkare å tilpasse seg skulen sine normer og viser meir sosial isolasjon. Då korrelasjonane mellom utagerande åtferd og dei to sosiale dugleikane tilpassing til skulen sine normer og sjølvkontroll var markant sterkare for jentene, gir resultata grunnlag for å bekymre seg for ein marginaliseringsproblematikk for jentene som avvikar frå dei tradisjonelle førestillingane.