Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHalvorsen, Elisabet Simahaug
dc.coverage.spatialNorway. Møre og Romsdalnb_NO
dc.date.accessioned2017-03-07T11:51:51Z
dc.date.available2017-03-07T11:51:51Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2433129
dc.description.abstractSummary Dropouts from upper secondary school is an important topic both for society, upper secondary schools and for the individual student who drops out. Dropout rates have been stable for the last 20 years, and are especially high for vocational upper secondary schools. There are many causes for students to drop out, so this is a large and complex area. Measures to limit dropout rates can therefore be various. This study is limited to the educational welfare services in a student welfare center, at a particular school, and how they found the right measures for them. The aim for this study is to find out if the process of finding the right measures for the student welfare center, was capacity building. In order to find this out, the process was placed in a model for planning as a legitimate process, where institutional capacity building is central. Statistical analysis of numbers from a central database on dropout causes, is important to find the right measures for educational welfare service, both nationally and locally. These numbers are comparable over many years (longitudinal cross-section studies). Results from this analysis, and experience-based knowledge from the counselors at the student welfare services at this school, resulted in four main causes for dropping out: Psychological difficulties, Family related difficulties, addiction to alcohol, drugs and games/gambling. These dropout causes where the starting point for the additional educational welfare measures at this school, and also a survey. This survey was made out as a cross-section study. The survey was distributed to all counselors at all the upper secondary schools in the county of Møre and Romsdal, in the spring of 2015, and it had a response rate of 62%. Many of the educational welfare measures that we ended up with, require other occupational groups than those with a teaching background to execute the measures. They can be optimized by the different occupational groups working at the same location. The educational welfare measures described in this study are: - Public health nurse in a full-time position. - Conversation groups like ‘Your own boss’ and mastering groups. - Focus groups and ‘close to’ groups. - Drug management and follow-ups. - NAV (Norwegian Labor and Welfare Organization)-counselors at school. - Meetings for students living without their parents (bedsits). - School guard.nb_NO
dc.description.abstractSammendrag Frafall fra videregående skole (VGS) er et viktig tema både for samfunnet, de VGS og den enkelte elev som faller fra. Frafallet fra VGS har vært stabilt de siste 20 årene og er spesielt høyt fra yrkesfaglige studieretninger. Det er mange årsaker til at elever faller fra, så dette er et stort og komplekst område. Tiltakene som kan settes inn for å begrense frafallet kan derfor være mange. Denne studien begrenser seg til de sosialpedagogiske tiltakene i elevtjenesten på en VGS, og hvordan vi kom frem til de tiltakene som var riktig for vår skole. Formålet med denne studien var å undersøke om prosessen med å finne de rette sosialpedagogiske tiltakene var kapasitetsbyggende. For å finne ut dette ble prosessen satt inn i en modell for planlegging som en legitimerende prosess, der institusjonell kapasitetsbygging er sentral. Både nasjonale og lokale tall fra en sentral database om frafall er analysert, for å finne de rette sosialpedagogiske tiltakene. Disse tallene er sammenlignbare over mange år (longitudinal tverrsnittsstudie). Resultatet fra denne analysen, samt erfaringsbasert kunnskap fra rådgiverne i elevtjenesten på denne skolen resulterte i fire hovedårsaker til frafall: Psykiske vansker, Familierelatert problematikk, Rus og spillavhengighet. Disse frafallsårsakene ble utgangspunktet for de sosialpedagogiske tiltakene, samt en egen spørreundersøkelse. Denne spørreundersøkelse ble formet som en tverrsnittsstudie. Spørreundersøkelsen ble distribuert til alle rådgivere på alle VGS i Møre og Romsdal våren 2015, med en svarprosent på 62. De sosialpedagogiske tiltakene vi kom frem til, fordrer at det er andre yrkesgrupper enn de med lærerbakgrunn som kan utøve tiltakene. Mange av tiltakene blir også optimal om de som utøver de har tilholdssted på skolen til daglig. De sosialpedagogiske tiltakene beskrevet i denne oppgaven er: - Helsesøster i full stilling. - Samtalegrupper som ‘sjef i eget liv’ og mestringsgrupper. - Fokus grupper og ‘tett på ‘grupper. - Rusoppfølging. - NAV-veiledere på skolen. - Hybeltreff. - Skolevakt.
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHøgskulen i Voldanb_NO
dc.subjectstudiefrafallnb_NO
dc.subjectsosialpedagogikknb_NO
dc.subjectvidaregåande skolenb_NO
dc.subjectskoleelevarnb_NO
dc.subjectrådgjevararnb_NO
dc.subjectpsykiske vanskarnb_NO
dc.subjectrusmisbruknb_NO
dc.subjectavhengighetnb_NO
dc.subjectkapasitetsbyggingnb_NO
dc.subjectelevtenestenb_NO
dc.titleKapasitetsbyggende prosesser i elevtjenesten på en videregående skole. Hvordan finne de rette sosialpedagogiske tiltakene?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.rights.holderForfattarennb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240::Public and private administration: 242nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280::Special education: 282nb_NO
dc.source.pagenumber109nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel