Næringslivsspråk i Nynorskland. Ein analyse av språkpraksisen i den maritime næringsklynga på Sunnmøre

Abstract

This master thesis investigates the use of New Norwegian (Nynorsk) compared to the use of Bokmål and English within a geographic concentration of maritime businesses often referred to as the Blue Maritime Cluster. The cluster is located on the western coast of Norway, in the region of Sunnmøre where Nynorsk officially is the preferred standard of written Norwegian. The objective of this project is to provide new knowledge on how the use of written language is distributed between Nynorsk, Bokmål and English, how users of Nynorsk describe their language practices and how we can better understand language practice in relation to the social and cultural context in which these practices occur. Language practices are examined from the perspective of discourse analysis, using a combination of different research methods. A total of three different surveys of a selection of 39 companies in the Blue Maritime Cluster are conducted as part of this project. The discoursive perspective involves the combination of quantitative and qualitative data merged with a discoursive analysis of the social and cultural context of language practice. The results show that Nynorsk is less visible on the surfaces than both Bokmål and English. Only 9 of 39 businesses in the cluster use Nynorsk as their main language. A second and anonymous survey sheds more light on the matter, whereas the first survey offers a presentation of objective numbers. Nynorsk and Bokmål are reported to be used by the same number of companies in the cluster, and a majority of the companies report the use of all three languages. Three qualitative interviews implicate that the use of Nynorsk as a business language is generally the result of a personal choice made by people in key positions at these companies. For the users of Nynorsk, their language is considered the natural language choice for businesses in the Blue Maritime Cluster due to local factors such as culture, local business history, identity and the fact that Nynorsk is the preferred spoken language of the region. Still, some experience that the use of Nynorsk involves many challenges to its users in the business world, more so than when Bokmål is used, and by the majority Nynorsk is still considered somewhat out of place within business environments. The discourse analysis show that the carriers of the Nynorsk-discourse consider Nynorsk a viable, living language. Though it is being used by increasingly more people, it is still considered too little. The Nynorsk-discourse associate the use of Nynorsk with a local linguistic identity and to underline this is considered an important reason to use this standard of written Norwegian. While the business world is considered unknown linguistic territory in the Nynorsk-discourse, the question of language practices seems non-existent in what may be referred to as the cluster-discourse Still it is shown that the two discourses are sharing many of its important representations of reality, the importance of local culture and identity being among the central in both of them. This may indicate that the cluster-discourse contributes to power up the experience of Nynorsk being the natural cluster language for its users, despite the fact that Bokmål through conflictless discoursive practices is reproduced as the dominant cluster language

Samandrag Temaet for denne masteravhandlinga er språkpraksis i næringslivet, med særleg vekt på bruken av det nynorske skriftspråket i høve til bruken av bokmål og engelsk – i eit område av landet der nynorsken elles står sterkt. Målet med masterprosjektet er å skaffe ny kunnskap om korleis språkbruken fordeler seg mellom skriftspråka, korleis språkbrukarane skildrar og forklarar språkpraksisen sin, og korleis ein kan forstå språkpraksisen i relasjon til den sosiale og kulturelle konteksten han går føre seg i. Språkpraksisen er undersøkt frå eit diskursanalytisk perspektiv og ved hjelp av metodetriangulering.Det er utført tre ulike delundersøkingar av språkpraksisen i 39 bedrifter i den maritime klynga på Sunnmøre. Det diskursanalytiske perspektivet inneber at kvalitative og kvantitative data frå delundersøkingane vert kombinerte og kopla saman med ei undersøking av kulturen og samfunnet. Den kvalitative innhaldsanalysen viser at nynorsk er mindre synleg enn bokmål på dei skriftlege flatene som er med i undersøkinga. 9 av 39 bedrifter har nynorsk som hovudspråk på sine nettsider. Den anonyme spørjeundersøkinga nyanserer dette biletet noko. Nynorsk og bokmål blir her rapportert brukt av like mange bedrifter, og dei fleste rapporterer å bruke alle tre skriftspråka. I intervjusamtalane kjem det fram at bruken av nynorsk som bedriftsspråk i stor grad er eit resultat av personlege språkval hos nøkkelpersonar i bedriftene. Det nynorske skriftspråket vert av nynorskbrukarane skildra som det naturlege språkvalet innanfor den maritime næringsklynga, og vert kopla til lokale faktorar som kultur, næringshistorie, identitet og det lokale talespråket. Det kan likevel opplevast som meir utfordrande å vere nynorskbrukar enn bokmålsbrukar i næringslivet, og nynorsk vert framleis oppfatta som noko motstraums. Diskursanalysen viser at berarane av diskursen om nynorsk språkpraksis i næringslivet reknar nynorsk som eit livskraftig språk. Sjølv om nynorsk stadig oftare vert brukt som bedriftsspråk, vert det framleis rekna som for lite brukt. I nynorskdiskursen koplar ein nynorsk språkpraksis mot det lokale, og språkleg markering av lokal identitet vert rekna som ein viktig grunn for å velje nynorsk. Diskursberarane i nynorskdiskursen reknar næringslivet som eit ukjent språkområde, medan språkspørsmålet verkar å vere nærast fråverande innanfor det som kan kallast klyngediskursen. Likevel viser det seg at nynorskdiskursen deler fleire viktige representasjonar av verkelegheita med klyngediskursen, mellom anna betydninga av lokal kultur og identitet. Slik kan klyngediskursen gi energi til nynorskbrukarane si oppleving av nynorsk som eit godt klyngespråk, trass i at bokmålet, gjennom konfliktlaus diskursiv praksis, vert reprodusert som det dominerande klyngespråket.