Barn med språkvansker – en studie om tidlig innsats i barnehagen

Abstract

I denne bacheloroppgaven blir problemstillingen hvordan barnehagelæreren fokuserer på tidlig innsats når det gjelder barn med språkvansker, sett i lys av teori og empiri. Jeg har valgt å støtte meg til litteratur av forfattere med stor kunnskap om språk og språkvansker, samt samarbeid om barn med særskilt behov for hjelp. Videre har jeg brukt en kvalitativ metode i arbeidet med dette, og samlet inn data ved intervju av en barnehagelærer, en barnehagestyrer, samt to spesialpedagoger fra de kommunale instansene PPT og opplæringstjenesten. Svarene de gir kommer ut fra spørsmålene i min intervjuguide, og analysen av intervjuene blir diskutert i lys av teori. Barn med språkvansker har behov for å bli oppdaget så tidlig som mulig for å få en aldersadekvat utvikling, og unngå senere vansker. Kunnskap om både den normale språkutviklingen og språkvansker, samt samarbeid med foreldre og andre instanser vil bidra til at språkvansker hos barn blir oppdaget på et så tidlig tidspunkt som mulig. Resultatet av undersøkelsene viser at samarbeidet med foreldre om barn med språkvansker er viktig for å få et helhetlig bilde av barnets utvikling. Videre vil samarbeid med andre instanser som PPT legge forholdene til rette for å gi barn med språkvansker og dets foreldre god oppfølging og støtte, samt større faglighet og kunnskap hos personalet i barnehagen. Barnehagens språkarbeid og tiltak for barn med språkvansker nevnes også i denne oppgaven. Konklusjonen jeg har kommet fram til i denne studentundersøkelsen er at kunnskap om både språkutviklingen og språkvansker vil bidra til at barnehagelærere avdekker språkvansker, og i samarbeid med foreldre og andre instanser setter i gang tiltak på et tidlig tidspunkt, for å forebygge utvikling av større vansker.