Elevar sin motivasjon for norskfaget på 6. og 9. årstrinn.

Abstract

Temaet for denne oppgåva er motivasjon for norskfaget. Den er basert på følgjande forskingsspørsmål: ”Kva skilnad finn ein i elevar sin motivasjon for norskfaget på 6. og 9. årstrinn? Og kva skilnad finn ein mellom gutar og jenter?”. Undersøkinga bygg på eit allereie innsamla datamateriale frå prosjektet SPEED (The Function of Special Education),som er gjennomført i perioden 2012-2015 som eit samarbeid mellom Høgskulen i Volda og Høgskulen i Hedmark.Det er brukt kvantitative data, i hovudsak elevsvar gitt av elevar på 6. og 9. trinn. Data om elevane gitt av kontaktlærarane er også nytta for å kunne seie noko om det også nytta for å kunne seie noko om det faglege nivået til elevane. Det er sett på kva elevar svarar om trivsel i norskfaget, kva forventing dei har til meistring, kva arbeidsinnsats dei ser ut til å ha i timane og kva motivasjon dei har for dei ulike aktivitetane i faget. I tillegg er det sett på samanhengar mellom motivasjon for faget og elevane sine faglege prestasjonar, motivasjon og oppleving av norsklæraren, og motivasjon og oppleving av læringskulturen og det sosiale miljøet. Datautvalet i undersøkinga er stort og måleinstrumenta er nøye utprøvd tidlegare, noko som gir betre kvalitetar knytt til validitet og reliabilitet. Resultatet frå undersøkinga syner at motivasjonen for norskfaget er lågare på 9.trinn enn på 6. trinn. Det er til dels store kjønnsskilnadar, der gutane ser ut til å vere mindre motivert enn jentene for nærast alle aktivitetane i faget, dei har lågare forventing til meistring, og dei ser ut til å ha lågare arbeidsinnsats i timane. At motivasjonen vert lågare for skule generelt, og at det er kjønnsskilnadar til stades, er i samsvar med tidlegare forsking om motivasjon. Dette kan sjåast i lys av ønsket om ei likeverdig, inkluderande og tilpassa opplæring, der resultata kan tyde på at skulen framleis har eit stykke igjen også når det gjeld norskfaget. Eit anna funn var at elevane rapporterte om høg grad av individuelt arbeid i norskfaget, og det vert drøfta korleis dette påverkar motivasjonen til elevane, og om ei høg grad av individuelt arbeid med intensjonen til faget.Til slutt fann ein at det er samanheng mellom sentrale faktorar i læringsmiljøet og korleis elevane ser ut til å vere motivert for faget.

Summary The theme of this thesis is motivation for the school subject Norwegian. The research question examined is: ”What differences are found in pupils' motivation for Norwegian between 6th and 9th graders? And what differences are there between boys and girls?” The research is based on quantitative data from the SPEED-project (The Function of Special Education),a joint research project between the Volda University College and Hedmark University College. The main data is retrieved from the pupil questionnaire. It is examined what 6th and 9th graders have answered on questions regarding the Norwegian subject, including how they like the subject, their expectations to mastery, their learning efforts in class, and their motivation for the different activities in the subject. In addition it investigates correlations between motivation for the subject and how the pupils experience important indicators in their learning environment, such as their perceptions of the Norwegian teacher and the learning culture in class. Answers from the teachers about the pupils’ achievements in Norwegian and learning disabilities are also used. The research has a big selection,and the instruments and questionnaires which are used are nationally and internationally known and proven, which gives better qualities regarding the researches’ validity and reliability. The results show that the motivation is lower on the 9th grade compared to the 6th grade.There are also differences between the genders, where the boys are less motivated for Norwegian than the girls. These results comply with earlier research on the field of motivation, where it is found that motivation for school in general decreases throughout the school years. It can be questioned how far these results are consistent with the principles of equitable, inclusive and adopted education. Another finding is that the pupils report a high degree of individual work methods in Norwegian, and it can be discussed if these methods serve the intentions of the Norwegian subject, and further how they affect the pupil’s motivation for the subject. At last, there was found correlation between the pupils motivation for Norwegian and key factors in their learning environment, such as their perceptions of the Norwegian teacher, and the learning culture and social environment in the classroom.