Veien blir til mens man går. En studie av miljøterapeutrollen i ungdomsskolen

Abstract

Bakgrunn Ungdomsskolen er en arena hvor ungdom skal prestere både faglig og sosialt. Det krever at de unge får betingelser som gjør at de får oppleve mestring, tilhørighet til fellesskap, samt gode og trygge forhold på skolen. Miljøterapeuter i ungdomsskoler har bakgrunn som sosionom, vernepleier eller barnevernspedagog. Med kunnskap om forebygging, risiko- og beskyttelsesfaktorer, samt et helhetlig perspektiv på de unge sine liv vil miljøterapeutene være viktige aktører for hjelpe ungdom. Deres bistand i skolesammenheng kan hjelpe elever til å få frem sine ressurser. Miljøterapeutene fungerer også som et bindeledd mellom skolen, hjemmet, eleven og andre instanser. Oppgaven tar for seg hvordan miljøterapeuter i ungdomsskoler opplever og erfarer sin rolle. Det fokuseres også på kulturelle og strukturelle rammebetingelser for miljøterapeutrollen. Metode Studien baserer seg på en kort spørreundersøkelse, samt fire kvalitative forskningsintervju. Intervjuene ble tatt opp på bånd og deretter transkribert. Studien er utført med inspirasjon fra Grounded Theory (Charmaz 2011). Som konsekvens av dette har analyse og datainnsamling pågått samtidig. Når et intervju var transkribert ble det analysert og kunnskap fra et intervju ble overført til det neste. Funn Miljøterapeutene beskrev to ulike måter å arbeide på, som jeg delte inn i to roller. Den første rollen var dirkete knytt opp mot elever med enkeltvedtak, og miljøterapeutene hadde lite å gjøre med andre enn dem. Den andre rollen handlet om å hjelpe alle elevene som hadde behov for bistand fra miljøterapeuten, samt noe arbeid med elever med enkeltvedtak. I følge de kvalitative intervjuene kunne miljøterapeutene samarbeide med både eksterne og interne samarbeidspartnere. Der den andre rollen samarbeidet ofte med eksterne samarbeidspartnere, mens den første rollen samarbeidet mest med interne samarbeidspartnere. Funnene pekte på at miljøterapeutene hadde mange arbeidsoppgaver og kunne styre deler av sin arbeidsdag. Og at arbeidet var preget av mangel på tid og ressurser.

Konklusjon Hvordan den sosialfaglige kompetansen blir tatt i bruk synes å være opp til hver enkelt skole, og det er opp til hver enkelt skole om de ønsker å ansette miljøterapeuter. Miljøterapeutene fortalte om en travel hverdag, med mange forskjellige oppgaver og arbeidsmåter. Dette gjør det nødvendig med et samarbeid med interne og eksterne samarbeidspartnere. Miljøterapeutrollen i skolesystemet er ofte svakt forankret og dermed uklar. Som følge av dette får miljøterapeuten en frihet til å forme sin egen rolle, veien blir til mens de går. Det fører til usikkerhet og mangel på støtte i arbeidet.

Summary Background Secondary school is an arena where youth must perform both in learning and socially. It requires the young people to get conditions that make them experience coping, belonging to community, and good and safe relationships at school. Social workers in secondary schools have a degree in social work. With knowledge of prevention, risk and protection factors, as well as an overall perspective on young people's lives, they will be important actors to help youth. Their assistance in school context can help students to use their resources. The school social workers also function as a link between school, home, student and other support agencies. This master’s thesis studies how schools social workers in secondary schools experience their role. It focuses also on cultural and structural framework conditions for the role.

Method The study is based on a short questionnaire, as well as four qualitative research interviews. The interviews were recorded and then transcribed. The study is conducted with inspiration from Grounded Theory (Charmaz 2011). As a consequence, analysis and data collection have taken place simultaneously. When an interview was transcribed, it was analyzed and knowledge from an interview was transferred to the next

Findings The school social workers described two different ways of working, as I divided in to two roles. The first role was directly linked to students with decision about special education, and the school social worker had little to do with anyone other than them. The second role was about helping all the students who needed assistance from the school social worker, and some work with pupils with decision about special education. According to the qualitative interviews, the school social workers could collaborate with both external and internal partners. The second role often collaborated with external partners, while the first role collaborated most with internal partners. The findings indicated that the school social worker had many tasks and could manage parts of their working day. And that their work was characterized by lack of time and resources. Conclusion How the social work competence is put into use seems to be up to each school, and it is up to each school if they want to hire school social workers. The school social workers talked about a busy day, with many different tasks and ways of working. This necessitates cooperation with internal and external partners. The school social workers role in the school system is often weakly anchored and thus unclear. As a consequence, the school social worker is given the freedom to shape her own role, the road is becoming as they go. It leads to uncertainty and lack of support in the work