Høgskule på vippepunktet. Avgjerdsprosessen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane om å bli ein del av Høgskulen på Vestlandet. Eit casestudium.

Abstract

Samanslåing og fusjon har dei siste åra vore den største utdanningspolitiske saka innan høgare utdanning i Norge. I denne studien har eg sett på avgjerdsprosessen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) om å bli ein del av Høgskulen på Vestlandet. Eg valde å sjå på perioden frå 14. januar 2014 til 9. juni 2016, då vedtak om fusjon vart fatta. I denne perioden skifta høgskulen rektor og styre, og eg har sett på korleis prosessen i styra vart driven framover, kva utfordringar styrerepresentantane hadde, kva løysingar som vart skissert i prosessen og kva aktørar som kom på bana i denne perioden. Studien nyttar teori knytt til avgjerdsprosessar og Garbage Can og strøymingstankegangen slik den vert skildra av Cohen, March og Olsen (1972) og Olsen (1978). I tillegg nyttar eg policysirkelen som eit skildrande verkty og avgjersleprosessane som analytisk problemløysing, interessehevding og forhandling og (bi)produkt av samanfall i tid som tre forståande perspektiv. Empirien er basert på både primær- og sekundærkjelder. Primærkjeldene er kvalitative intervju med sju styremedlemar. Som sekundærkjelder har eg nytta stortingsmeldingar og dokument frå Kunnskapsdepartementet, saksdokument frå høgskulen, rapportar, avisartiklar og reportasjar. Føremålet med studien var å forstå korleis avgjerdsprosessen var ved HiSF, og vise kvifor resultatet vart slik som det vart. Sentrale funn i studien er: - Fyrste del av avgjerdsprosessen vart i stor grad driven framover av statsråden, statssekretæren og Kunnskapsdepartementet. Ut på våren 2016 tok dei ein meir tilbaketrekt rolle. - Begge styra og leiing ved HiSF som handsama struktursaka hadde utfordringar. Det var likevel siste styret ved HiSF som i løpet av svært kort tid måtte ta standpunkt til eksternt- og internt utgreiingsarbeid. Og kva forhold dei skulle ha til Høgskulen i Bergen, Høgskulen Stord Haugesund og Høgskulen i Volda. - Lenge var sjølvstendelina einaste alternativ for rektor, styre og leiing, men ulike former for samarbeid med andre institusjonar i UH-sektoren vart presentert tidleg i prosessen. Sentrale aktørar i avgjerdsprosessen var kunnskapsministeren, statssekretæren, rektorane og styreleiarane i periodane studien ser på. Dei to styra var også viktige aktørar, og spesielt styret i siste periode. - Rektor og styret var ikkje under press frå lokale aktørar, lokal- og regionalpolitikarar og media i siste del avgjerdsprosessen.

Summary Merger in higher education has in recent years been the dominant educational discourse in Norway. In this master thesis, I have studied the decision-making process at the University College in Sogn and Fjordane (UCSF) to become part of the Western Norway University of Applied Sciences. During the period studied, UCSF appointed a new rector and board. I have studied the decision-making process within the boards, the challenges that the members had in this case, the solutions that were outlined, and the participants during this process and period. I have chosen to focus on the period from January 14th , 2014 to June 9th ,2016, when the final decision on the merger were made. The study is based on theory related to decision-making process, and The Garbage Can model by Cohen, March and Olsen (1972), and Olsen (1978). In addition, I have used the policy circle as a depiction of the process and the three perspectives analytical solving, interest and negotiation and (bi)product of timing in order to understand the decision-making process. The empirical study is based on both primary and secondary sources. The primary sources are qualitative interviews with board members. Secondary sources are documents and reports from the Ministry of Education and Research and UCSF, newspaper articles and reportages. The purpose of the present assignment is to understand how the decision-making process went at the UCSF, and why the final decision was in favor of the merger. The thesis presents these key findings: - The first part of the decision-making process were driven forward by the Minister of Education and Research, his secretary and the Ministry of Education and Research. Spring 2016, their role became more passive. - Both boards had challenges when they were in charge. Still, the board that made the decision had to take a stand for external and internal reports, as well as the nature of their relations with the institutions involved. - For a long period, the only solution was to stay as an independent university college. However, different forms of cooperation with other institutions were presented at an early stage. - Participants in the decision-making process were the Minister of Education and Research, his secretary, the two rectors and chairpersons, and the two boards - in particular, the board who voted in favor of the merger. - The Rector and board were under no pressure from local and regional politicians or the media in the final part of the decision-making process.