dc.contributor.author | Voll, Aina | |
dc.contributor.author | Rovde, Ingri-Elise Breivik | |
dc.date.accessioned | 2018-08-28T13:36:13Z | |
dc.date.available | 2018-08-28T13:36:13Z | |
dc.date.issued | 2017 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2559702 | |
dc.description.abstract | Arbeidstittelen for denne oppgaven er «Veien til en mer dyskalkulivennlig skole». Formålet med denne oppgaven er å finne ut både skoleledernes rolle og ansvar når det gjelder å få en mer dyskalkulivennlig skole. Et annet formål er å finne ut om det tar lengre tid å diagnostisere dyskalkuli enn det tar med dysleksi, og i så tilfelle hvorfor. Et tredje formål er å finne ut av hva skoleledelsen gjør for å hjelpe disse elevene med tanke på hvor mye de setter av på budsjettet til tilpasset undervisning, eventuelt spesialundervisning, og om disse undervisningene er i tråd med Opplæringsloven kapittel 1, §1-3 og kapittel 5, §5-1. I denne forbindelse vil vi også se på samarbeidet med PPT, samt skole-hjem-samarbeidet. Problemstillingen er: Hvilket ansvar og hvilken rolle har rektor når det gjelder å få en mer dyskalkulivennlig skole? Forskningsspørsmålet er: Hvilke roller har rektor i diagnostiseringen av dyskalkuli, og i tilretteleggingen av undervisningen til elever med dyskalkuli? Det har blitt brukt en kvalitativ metode med intervjuer av skoleledere fra både grunnskolen og videregående skoler, samt én informant fra lærerutdanningen. I alt har vi intervjuet 8 personer til denne oppgaven. Vi har teori om dyskalkuli, dyskalkuli versus matematikkangst, New Public Management, ledelse, skoleledelse og skolen som lærende organisasjon. Teorien har hovedtyngde på skoleledelse. Sentrale funn i denne oppgaven er at det er for lite kunnskap om dyskalkuli i skolene, samt at PPT har lang behandlingstid. Et annet funn er at skolelederne ønsker mer kunnskap om dyskalkuli. | nb_NO |
dc.description.abstract | Summary
The purpose of this thesis is to find out what role and responsibility the principals have when it comes to obtaining a more dyscalculia friendly school. A second purpose is to find out if it takes longer to diagnose dyscalculia than dyslexia, and if so, why. A third purpose is to find out what the principals are doing to help these pupils in terms of the amount of money they spend on the budget for personalized education, or possibly specialized education, and whether these courses are in accordance with the Norwegian Education Act chapter 1, §1-3 and chapter 5, §5-1. Relating to this, we will also have a look on the collaboration with PPT, and the collaboration between the schools and the parents. The problem is: What responsibility and what role does the principals have when it comes to obtaining a more dyscalculia friendly school? The research question is: What role does the principals have in the diagnosis of dyscalculia, and in the facilitation of the teaching of pupils with dyscalculia? The method the research is based on is qualitative method with interviews of principals in both primary schools, secondary schools, and high schools, plus one informant from a college that educate teachers. In total we have interviewed eight people for this thesis. We have theory on dyscalculia, dyscalculia versus mathematical anxiety, New Public Management, leadership, school leadership, and the school as a learning organization. The main emphasis of the theory will be on school leadership. The main findings in this thesis is that there is insufficient knowledge about dyscalculia in schools, and that the time from referral to PPT to diagnosis is too long. Another finding is that the principals want more knowledge about dyscalculia. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Høgskulen i Volda | nb_NO |
dc.title | Veien til en mer dyskalkulivennlig skole | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240::Offentlig og privat administrasjon: 242 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 155 | nb_NO |