Skriftkultur i barnehøgd. Den vaksne som tilretteleggar for nynorsk språkstimulering i barnehagen

Abstract

Samandrag Temaet for denne studien er skriftspråkstimulering i barnehagen, med særleg vekt på den vaksne som tilretteleggar. Barnehagane i denne studien ligg i område der nynorsk er det første opplæringsmålet i skulen. Problemstillinga for undersøkinga er todelt: Kva legg vaksne i barnehagar som soknar til skular med nynorsk opplæringsmål, vekt på når dei legg til rette for skriftspråkstimulering? Korleis kan desse vala forståast i lys av teoriar om tidleg literacy? Studien byggjer på sosiokulturell literacyforsking som seier at born tileignar seg literacykompetanse tidleg og at ein lærer språk i sosiale samanhengar. Eg låner også innsikter frå kognitiv literacyforsking, som mellom anna handlar om i kva grad tidlege møte med literacyhendingar legg grunnlag for seinare lese- og skrivekunne. I tillegg byggjer denne oppgåva på forsking på barnehagen som didaktisk arena og forsking på språkpolitikk. Slik ville eg undersøkje, forklare og freiste å forstå literacypraksisen i barnehagane. Undersøkinga er gjennomført som ein kvalitativ studie der eg har gjennomført to timars observasjon i fem barnehagar i nynorske kjerneområde, og deretter intervjua ein pedagog og ein fagarbeidar/styrar i kvar av barnehagane. Dei fem literacyhendingane eg valde å studere, var høgtlesing, song, rim og regler, teikning og oppdagande skriving og skrift i det fysiske rommet. Studien viser at dei granska barnehagane, som altså ligg i nynorskområde, driv relativt lite nynorsk språkstimulering. Dette kan karakteriserast som overraskande. Ut frå dette kan studien oppsummerast i to hovudfunn: For det første viser studien at det først og fremst er personlege preferansar, rammeplanen og temaet i barnehagen sin årsplan som spelar inn på kva val dei vaksne tek når dei skal leggje til rette for ulike literacyhendingar. For det andre er det store ulikskapar når det gjeld kva dei vaksne legg i omgrepet «skriftspråkstimulering». Barnehagen har ein sterk tradisjon for munnleg språkstimulering, noko også denne studien viser. Rammeplanen legg frå 2017 større vekt på skriftspråkstimulering enn tidlegare planar, men seier ikkje kva for eit skriftspråk som skal nyttast. Sett i lys av faglitteraturen er det behov for å tematisere i styringsdokumenta kva utfordringar som ligg i det å lære mindretalsspråket nynorsk. Det er også behov for å løfte fram at skriftspråkstimulering i barnehagen bør skje gjennom ein variert literacypraksis.

Summary: Early literacy practices – Facilitating Norwegian Nynorsk in kindergarten. Background: Norway has two written standards: Norwegian Bokmål and Norwegian Nynorsk. Approximately 12 per cent of the population use Norwegian Nynorsk, the minority written language. The issue of this study is twofold: How are adults facilitating early literacy in kindergartens in areas where Norwegian Nynorsk is the first written language in school, and how do they substantiate the literacy practice? In what ways can early literacy theories shed light on the findings in this study? This research builds on understandings from sociocultural literacy research, which confirm that children acquire literacy competences early, and that language is learned in social settings. I also use cognitive literacy research to gain an understanding as to the extent of how early literacy can benefit and predict later reading and writing skills. In addition to literacy theories, this study builds on research on didactics in kindergartens, and research on Norwegian language politics. I seek to examine, interpret and understand what lies beneath the literacy practices presented in this study, using qualitative methods, observation and indepth interviews. I have visited five kindergartens in areas where Norwegian Nynorsk is the main written language, and observed for 2 hours in each kindergarten. Then, I interviewed an pedagogue and an assistant/skilled worker, 10 interviews in total. I categorized the findings in five literacy events: 1) Reading aloud, 2) singing, 3) rhyme & children´s verse, 4) drawing and explorative writing, and 5) writings in the physical environment. This research shows few Norwegian Nynorsk literacy events, which is somewhat surprising. From that there are two main findings: Firstly, the adults who makes the plans and facilitate the literacy practice in each of the kindergartens, mainly base their decisions on personal preferences, the National Curriculum and the theme in kindergarten`s Year Plan. Secondly, I find great variations in how they define ‘literacy’, or ‘skriftspråkstimulering’. Norwegian kindergartens have traditionally emphasized oral language stimulation, and this study shows that this is still the case. The National Curriculum from 2017 focuses more on literacy, but doesn`t address what form of written language the children should be exposed to. I claim that this must be addressed, to support the children`s learning of Norwegian Nynorsk. There is also a need to increase focus on literacy events and literacy practice in kindergarten.