| dc.description.abstract | Barn som får hjelp av barnevernet på grunn av problematiske forhold, stiller dårligere på blant annet skoleplan. De har og mer vansker med overganger i voksenlivet enn hva resten av befolkningen har (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet , 2017). Oppgaven tar for seg temaet resiliens i et miljøterapeutisk perspektiv, rettet mot unge mellom 12-18 år i barnevernsinstitusjon. De juridiske rammefaktorene for institusjonsplassering blir presentert og sett i lys av temaet. Teoretiske perspektiv hentes blant annet fra resiliens og miljøterapi. De unge i barnevernsinstitusjon står i ulike situasjoner som kan være krevende. Ungdomstiden er en tid preget av store utfordringer, og som miljøterapeut kan man bidra til å styrke resiliens ved blant annet å tilrettelegge. Resiliens er ikke noe som er målbart gjennom et spørreskjema, men et komplekst samspill mellom miljø og genetikk som kan ses på forskjellige måter. Derav vil også miljøterapi være viktig å se i henhold til hvordan å kunne styrke dette. Oppgaven tar stilling til hvordan en kan styrke resiliens i utvikling for unge i barnevernsinstitusjon. I diskusjonsdelen legges det fokus på hvorfor resiliens er viktig, og hvordan man kan styrke resiliens. Aktiviteter, sosial støtte i et fellesskap og relasjonsdanning er temaer som blir diskutert. Videre blir det diskutert hva som er en god miljøterapeut og hvilken maktrelasjon dette innehar. Til slutt blir det presentert en forståelse av ungdommenes utfordringer. Miljøterapeuter på barnevernsinstitusjoner kan bidra til resiliens i ungdommers utvikling på flere ulike måter, hvor det viktigste er å legge til rette for og fremme gode indre prosesser. Relasjoner, aktiviteter, og en god miljøterapeut er tre viktige beskyttelsesfaktorer, som kan gi den unge tro på seg selv, som vil kunne resultere i resiliens i utvikling.
Nøkkelord: Resiliens, miljøterapi, relasjon, selvtillit, barnevernsinstitusjon. | en_US |
