| dc.description.abstract | Rapportserien Avisåret er årlige tabell- og kommentarrapporter som har vært laget helt siden midten av 1990-tallet. Avisåret 1994 var den første, og bortsett fra 2002 har det kommet en ny rapport hvert år. Rapportene for 2018 og 2019 har riktignok hatt et annet navn: Papiraviser og betalte nettaviser. Grunnen til navneskiftet var at det skjedde en del i 2017 og 2018 som forstyrret de gamle tidsseriene. Gruppen av betalte nettaviser vokste raskt, og det var uklart hvordan de burde innpasses i statistikken. Metoden for beregning av opplag ble endret i 2018, og de nye tallene var ikke direkte sammenlignbare med de gamle. Skiftet av navn er nærmere begrunnet i forordet til Papiraviser og betalte nettaviser 2018.
Nå har mye gått seg til. Opplagsreformen er kommet litt på avstand, og dermed er det meningsfullt å kommentere opplagstallene igjen. De betalte nettavisene har fått en fast plass i tabellverket og kommentarene. Derfor er det naturlig å gå tilbake til det opprinnelige navnet. Erfaringen fra de siste årene har vist at "Avisåret" var et innarbeidet begrep, som mange fortsatte å bruke selv om rapportene for 2018 og 2019 hadde et helt annet navn.
Etter arbeidet med fjorårets rapport var jeg innstilt på at den ville bli den siste. Det er to grunner til at det nå kommer en til. Den ene er pandemien, som har preget mesteparten av året. Avisene hadde et dramatisk fall i annonseinntekter rett etter mars 2020, og det var naturlig å frykte en bølge av avisdød. Slik har det foreløpig ikke gått. Ingen aviser er lagt ned på grunn av annonsesvikten i 2020, og ingen har sløyfet papirutgaven slik at de er blitt heldigitale. At avisene har klart seg så godt gjennom dette vanskelige året, er så spesielt at det bør dokumenteres.
Den andre grunnen er det nye Mediemangfoldsregnskapet til Medietilsynet. Det er nå kommet i to utgaver, den første fra mars og den andre fra desember 2020. I den nyeste rapporten står det at "Norge har 293 aviser, som er en økning på to aviser fra 2018 til 2019". Dette er tall som ligger svært mye høyere enn det vi er vant med, og de beskriver en helt annen virkelighet. For å komme så høyt, har Medietilsynet slått de vanlige papiravisene sammen med en dårlig definert samling av gratisaviser (papir og nett) og betalte nettaviser. Summen må regnes som et løst og usikkert anslag, men blir presentert som en ny sannhet. Det vil være svært uheldig om dette tallet blir brukt som grunnlag for mediepolitiske beslutninger. Medie-Norge fortjener rett og slett en mer pålitelig statistikk. Vurderingen av Mediemangfoldsregnskapet er med som et eget avsnitt i denne rapporten.
I tillegg til å lage en tradisjonell statistikk- og kommentarrapport for papiraviser, har jeg prøvd å samle og systematisere noen av de opplysningene som finnes om betalte nettaviser. I rapporten for 2019 ble det for første gang laget en tabell for disse avisene. Den er oppdatert i årets utgave. | |
