Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFredriksen, Mari Skålvik
dc.date.accessioned2021-07-05T09:28:54Z
dc.date.available2021-07-05T09:28:54Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2763337
dc.description.abstractJeg ønsker med denne oppgaven å utvikle en økt forståelse for hvordan ansatte i helsetjenester kan arbeide Recovery-orientert. Utviklingen av Recovery-orienterte praksiser kan ses i lys av helsepolitiske rammer som setter søkelys på utvikling av psykisk helsearbeid. En reaksjon på dette har medført at Recovery-orienterte praksiser har blitt innført og blitt en sentral del for å sikre at brukere får blant annet medvirke i eget tjenestetilbud. Hovedtemaene i teorien er basert på Recovery som begrep, klinisk Recovery, personlig Recovery, sosial Recovery, marginalisering og brukermedvirkning. Videre blir belyser forskningen i oppgaven om ansattes forståelse av Recovery, utfordringer i Recovery-orienterte praksiser, og ulike aspekt på relasjoner mellom helsearbeidere og brukere. Teoriene og forskning danner en basis for å forstå hva Recovery kan innebære, og gir grunnlag for refleksjon over nødvendige perspektiv på hvordan ansatte kan arbeide Recovery-orientert. Den empiriske delen av oppgaven bygger på kvalitative intervju med tre kommunalt ansatte som har erfaring med å arbeide i en Recovery-orientert tjeneste. Av intervjuene fremkommer det at Recovery er en individuell prosess og et verktøy som kan bidra til inkludering av mennesker med psykisk helse- og/eller rusvansker. I studien fremkommer faglig utvikling som sentralt for utformingen av tjenesten. Videre belyser oppgaven hvilke utfordringer en slik tjeneste kan møte, hvor blant annet utfordringer knytt til misforståelse av begrepet og hva det innebærer å arbeide Recovery-orientert blir fremtrukket. Videre blir problemer rundt ansattes faglig identitet belyst som en utfordring i tjenesten. Samlet sett viser empirien at informantene forstår Recovery som en måte å inkludere brukerne både i tjenestetilbudet og i samfunnet. Jeg konkluderer med at ansatte i Kristiansund arbeider systematisk for å forankre deres Recovery-orienterte tjeneste, hvor ansatte viser gode holdninger og faglig forståelse på hva Recovery innebærer. Jeg håper dette prosjektet kan bidra til økt forståelse rundt hva som skal til for at ansatte skal tenke Recovery-orientert, samt belyse viktigheten med å undersøke utfordringer ansatte kan møte i en Recovery-orientert tjeneste. Nøkkelord: Recoveryprosess, klinisk Recovery, personlig Recovery, sosial Recovery, brukermedvirkning, sosial inkludering, relasjoner, faglig utvikling, tradisjonelle tankemønster, faglig identiteten_US
dc.description.abstractAbstract The purpose of this study is to develop an increased understanding of how employees in mental health services can work Recovery-oriented. The development of Recovery-oriented practices can be seen in light of health policy frameworks that sheds light on the development of mental health work. Whereas Recovery-oriented practices have been introduced and become a central part of ensuring that users can, among other things, participate in their own service. The main themes in the theory are based on Recovery as a concept, clinical Recovery, personal Recovery, social Recovery, marginalization and user participation. Furthermore, the research in the study highlights employees' understanding of Recovery, challenges in Recovery-oriented practices, and various aspects of relationships between health workers and patients. The theories and research form a basis for understanding what Recovery can entail, and provides a basis for reflection on necessary perspectives on how employees can work Recovery-oriented. The empirical part of the study is based on qualitative interviews with three employees who have experience in a Recovery-oriented service. The interviews enlighten that Recovery is an individual process and a tool that can contribute to inclusion of people with mental health and / or substance abuse difficulties. In the study, professional development emerges as essential to the service. Furthermore, the study shows challenges such a practice may face, where, among other things, challenges related to misunderstanding of the concept and what it means to work Recovery-oriented are highlighted. Furthermore, problems regarding employees' professional identity are highlighted as a challenge in the service. Overall, the empirical evidence shows that the informants understand Recovery as a way to include users both in the service and in society. I conclude that employees in Kristiansund work systematically to implement their Recovery-oriented service, where employees show good attitudes and professional understanding of what Recovery entails. I hope this project can contribute to an increased understanding of what it takes for employees to think Recovery-oriented, as well as highlight the importance of examining challenges employees may face in a Recovery-oriented service. Keywords: Recovery process, clinical Recovery, personal Recovery, social Recovery, user participation, social inclusion, relationships, professional development, traditional thought patterns, professional identityen_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen i Voldaen_US
dc.subjectRecoveryprosessen_US
dc.subjectfaglig identiteten_US
dc.subjectklinisk Recoveryen_US
dc.subjectpersonlig Recoveryen_US
dc.subjectsosial Recoveryen_US
dc.subjectbrukermedvirkningen_US
dc.subjectsosial inkluderingen_US
dc.subjectrelasjonen_US
dc.subjectfaglig utviklingen_US
dc.subjecttradisjonelle tankemønsteren_US
dc.titleRecovery i møte med psykisk helse- og rus. En kvalitativ intervjustudie om hvordan ansatte arbeider Recovery-orienterten_US
dc.typeBachelor thesisen_US
dc.source.pagenumber42en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel