Når barn skal hørast, men også sjåast. Dilemma som kan oppstå rundt tilrettelagt avhør av barn som er mistenkt utsatt for vold i nære relasjonar

Abstract

Målet med denne oppgåva er å kaste lys på dei mindre kjente sidene ved tilrettelagt avhør av barn som er mistenkt utsatt for vold i nære relasjonar. Ved å ikkje ha nok kunnskap om dette temaet risikerer fagpersonar å miste kontrollen over sitt arbeid og målsetningar, som igjen kan føre til at barnet ikkje blir ivaretatt på ein god nok måte. Problemstillinga er dermed; Kva dilemma kan dei ulike profesjonane som arbeider med tilrettelagt avhør av barn som er mistenkt utsatt for vold i nære relasjonar, stå i? For å finne svar på problemstillinga har eg utført fem djupneintervju, der eg intervjua fem ulike profesjonar som har erfaring med tilrettelagt avhør av barn. På bakgrunn av problemstillinga fokuserast det i studien på teoriar om barnet som aktør, intervensjon og tverrprofesjonelt samarbeid. Det er også tatt med forsking som omhandlar baksidar ved fristane, spennet mellom barn og foreldres rettigheiter, tolking av lover, samt ulemper knytt til det tverrprofesjonelle samarbeidet. Den samla empirien basert på dei ulike profesjonanes erfaringar, knytast opp mot teori og forsking for å få best mogleg svar på problemstillinga. Resultatet av problemstillinga viser at dei ulike profesjonane opplever utfordringar i forhold til fristane som skal overhaldast, balansen mellom barnets beste prinsippet og foreldras rettigheiter, samt det tverrprofesjonelle samarbeidet i samband med tilrettelagt avhør av barn. Konklusjonen vart dermed at dei ulike profesjonane kan oppleve å stå i dilemma i forhold til om fristane skal overhaldast eller ikkje, når barnets og den mistenktes rettigheiter verkar motstridande, samt når det i tilfeller må vurderast om barnets beste prinsippet eller bevis i straffesaken skal prioriterast.

Abstract The aim of this thesis is to shed light on the lesser known aspects of judicial interviews of children who are suspected of being exposed to violence in close relationships. By not having enough knowledge about this topic, professionals risk losing control of their work and goals, which in turn can lead to the child not being cared for in a good enough way. The thesis’ research question is thus; What dilemmas can the various professions that work with judicial interviews of children who might have been exposed to violence in close relationships face? To answer the research question, I have conducted five in-depth interviews, where I interviewed five different professionals who have experience with judicial interviews of children. The study focuses on theories concerning the child as an actor, intervention and interprofessional collaboration. In addition research regarding the downside of deadlines in such cases, the tension between children's and parents' rights, interpretation of laws and disadvantages associated with interprofessional cooperation, are included in this thesis to shed light on the research question. The thesis shows that the various professions experience challenges in relation to the deadlines to be met, the balance between the child's best principle and parents' rights, as well as the interprofessional cooperation in connection with judicial interviews of children. The conclusion is that the various professions may find themselves in a dilemma in relation to whether the deadlines should be complied with or not, when the child's and the suspect's rights appear contradictory, and when in cases it must be considered whether the child's best principle or evidence in criminal proceedings should be given priority.