En anklage om skadelig lære i rettssaken mot Hans Nielsen Hauge

Abstract

Rettssaken mot Hans Nielsen Hauge, som utspant seg fra 1804 til 1814, inneholdt en anklage om de skadelige virkningene av Hauges lære. Rettens aktører utviste svært ulike holdninger til anklagen, alt fra å hevde at diskusjoner om dogmatiske spørsmål ikke hadde noe i en rettssak å gjøre til å kreve at Hauge måtte dømmes for religionsutøvelse i strid med statens religion. Artikkelen belyser de ulike holdningene til anklagen mot Hauges lære og undersøker hvilken rolle den spilte i rettsprosessen. Det argumenteres for at rettens syn på Hauges lære ble direkte utslagsgivende for straffutmålingen for bruddene på konventikkelplakaten. Historien om anklagen mot Hauge kan på denne måten fungere som et nærstudium av hvordan rettsvesenet i Norge like før og etter utviklingen av egen grunnlov, forholdt seg til et krysningspunkt for jus og teologi under skiftende politiske forutsetninger.