The role of pre-and postoperative patient education a decade after bariatric surgery
Abstract
Bakgrunn: I 2004 anbefalte norske helsemyndigheter at alle helseforetak skulle opprette et tilbud om fedmekirurgi for pasienter med kroppsmasseindex (KMI) klasse 3 (KMI>40) eller klasse 2 (KMI>35) med tilleggskomplikasjoner, som eksempelvis diabetes og høyt blodtrykk. Pasientopplæring skulle være en integrert del av behandlingen før og etter kirurgi, men det fantes ingen retningslinjer for varighet og innhold. I Helse Midt-Norge etablerte de tre sykehusene Namsos, St. Olavs og Ålesund et felles pasientforløp, med lik operasjonsmetode, men med noen lokale tilpasninger til pasientopplæringen. Frem til 2009 var Roux-en-Y gastric bypass (RYGB), på norsk gastrisk bypass (omkobling), den eneste kirurgiske metoden i Helse-Midt-Norge. De tre sykehusene opprettet lokale kvalitetsregistre for å overvåke komplikasjoner og effekter av fedme kirurgi frem til det nasjonale kvalitetsregisteret SOReg-Norge ble etablert i 2015. De tre sykehusene fulgte pasientene poliklinisk i 2-5 år. Det var etter hvert ønskelig å se på langtidseffekter av operasjonen. Sykehusene inviterte derfor alle 930 pasientene som ble operert i tidsrommet 2004-2009 til en langtids oppfølgingsstudie som fikk navnet The Bariatric Surgery Observation Study (BAROBS) mellom 2018-2020. Det var 546 (ca. 60%) pasienter som deltok.
Hensikt/metode: Målsetningen med denne avhandlingen er å se på betydningen av pasientopplæring mer enn 10 år etter fedmekirurgi. Formålet med pasientopplæring er å øke pasientenes kunnskap om sin sykdom og at de dermed skal fortsette å gjøre gode valg for egen livsstil når oppfølgingen ved sykehuset avsluttes. I den første artikkelen har jeg sett på hvordan selvrapportert deltakelse i gruppeoppfølging de første 2-3 årene etter fedmekirurgi påvirker vekttap, bruk av kosttilskudd, fysisk aktivitet og selvrapportert helse mer enn 10 år etter fedmekirurgi. Disse pasientene ble anbefalt livslang bruk av vitaminer og mineraler (1 stk. multivitamin mineraltablett, kalsium tilskudd med vitamin D og vitamin B12 injeksjoner. Den andre artikkelen ser på om de som oppgir å ta tilskudd har mindre mangeltilstander enn de som ikke tar tilskudd. I den tredje artikkelen presenteres funn fra en delstudie, der vi har testet om kontinuerlig blodsukkermåling (CGM) kan ha en opplæringseffekt ved å redusere magesmerter, fordøyelsesbesvær og glukosesvingninger blant 22 pasienter med mer enn ukentlige magesmerter. De gjennomførte to fjortendagers perioder med CGM med en individuell kostholdsintervensjon mellom måleperiodene. De fylte ut mat- og smertedagbok i hele oppfølgingsperioden og fylte ut spørreskjema, bla Gastrointestinal Symptom Rating Scale (GSRS) og Dumping Severity Score (DSS), i begynnelsen og etter gjennomført intervensjon. De individuelle kostrådene hadde som mål å redusere magesmerter og blodsukkersvingninger.
Resultat: Pasientene som deltok i gruppeoppfølging, hadde lavere vektmål 12 år etter operasjon sammenlignet med pasienter som deltok sjelden eller aldri. Det var ingen vi forskjell i fysisk aktivitet, bruk av tilskudd eller selvrapportert helse mellom de to gruppene. I andre artikkel sammenlignes de som oppgir å ta tilskudd med dem som ikke tar. Vi ser på andel pasienter med mangeltilstander og gjennomsnitts verdier for ti ulike vitaminer og mineraler. Jernmangel er omtalt i en egen publikasjon fra forskningsgruppen og omtales ikke i denne avhandlingen. Av pasientene oppgir 75% å bruke multivitamin mineraltilskudd, 95% vitamin B12 tilskudd og 70% kalsium med vitamin D. De som bruker tilskudd har sjeldnere mangel sammenlignet med dem som ikke bruker tilskudd, men det er likevel en høy andel i begge grupper som har lave blodnivåer av flere vitaminer og mineraler. Det var 60% av pasientene som hadde sub-optimale nivåer av vitamin D (<75 nmol/L). Alle de 22 pasientene i delstudien opplevde Nivå 1 (<3.9 mmol/L) hypoglykemi, mens 10 pasienter opplevde Nivå 2 (3.0 nmol/L) hypoglykemi målt med CGM. Det var ingen endring i glukoserelaterte målinger før og etter intervensjonen bortsett fra Mean absolute glucose (MAG) som var signifikant lavere, noe som tyder på mindre glukose variasjon med mindre topp og bunnmålinger innenfor kort tid. Vi fant i tillegg reduksjon i fordøyelsesbesvær og tidlig dumping symptomer (ubehag pga rask blodsukkerstigning).
Konklusjon: Det ser ut til at deltakelse i gruppeoppfølging bidrar til bedre vektutfall 12 år etter operasjon. Funnene viser at det er behov for langtidsoppfølging i forhold til status på vitaminer og mineraler hos denne pasientgruppen. De pasientene som tar tilskudd har sjeldnere blodverdier i sub-optimale nivåer, men mangel forekommer. Selv om glukosemålingene foretatt med CGM ikke ga entydig resultat, ser det ut for at CGM sammen med en individuell kostveiledning reduserte fordøyelsesbesvær og symptomer på tidlig dumping. På individnivå motiverte CGM pasientene til å gjennomføre kostholdsendringer.