Miljøterapeutisk arbeid i barnevernsinstitusjon. En kvalitativ intervjustudie om hvordan miljøterapeuter kan arbeide i møte med ungdommer med komplekse traumer

Abstract

Miljøterapi er en tilnærming som blant annet blir brukt i barnevernsinstitusjoner. Hensikten med miljøterapi er å fremme god omsorg og utvikling for hver enkelt ungdom. Dette innebærer at miljøterapeuter har i oppgave å skape et trygt og stabilt miljø der ungdommen kan føle seg sett, hørt og forstått. Ungdommer som har opplevd traumer og omsorgssvikt, havner ofte på barnevernsinstitusjon. Disse ungdommene trenger å bli møtt av miljøterapeuter med god kompetanse og erfaringer innenfor barnevernsfaglig arbeid. Traumebevisst omsorg er en tilnærming som studerer hvordan traumer påvirker den enkelte ungdommens følelser, atferd og utvikling. Her er de tre grunnpilarene trygghet, relasjon og følelsesregulering sentralkunnskap som miljøterapeuter må ha kunnskap om i møte med traumatisert ungdom. Når ungdommen føler seg trygg i institusjonen og til miljøterapeutene, vil relasjoner ha størst vekstkurve. Mangel på tilgjengelige omsorgspersoner som hjelper ungdommen til å regulere følelsene sine, gjør at de ikke har kompetanse til å klare dette selv. Miljøterapeuter har dermed fokus på å hjelpe ungdommen tilbake innenfor toleransevinduet når de møter på utfordringer. Dialektisk relasjonsteori viser hvordan overføringer og motoverføringer i samspillet som oppstår mellom de ulike partene, fører med seg læring og utvikling. Studien er en empirisk studie med kvalitativ metode. Empirien er samlet inn gjennom dybdeintervju med informanter som jobber i omsorgsinstitusjoner. Analysen av funnene ble gjort med fokus på traumebevisst omsorg, relasjon, toleransevindu og dialektisk relasjonsteori. Funnene ble diskutert opp mot relevant forskning og teori som viser likheter og ulikheter mellom hvordan miljøterapeuter kan arbeide. Traumebevisst omsorg har dermed en sentral oppgave i det miljøterapeutiske arbeidet. Ved å vektlegge disse tre pilarene i traumebevisst omsorg, kan omsorgspersoner og behandlere gi ungdommen den støtten og omsorgen den trenger for å komme seg etter traumatiske opplevelser, og ved videre utvikling. Likevel kommer det frem at det kan oppstå utfordringer når det kommer til praktiseringen av dette.

Abstract Environmental therapy is an approach used in child welfare institutions, among other settings. The purpose of environmental therapy is to promote good care and development for each individual youth. This means that environmental therapists are tasked with creating a safe and stable environment where the youth can feel seen, heard, and understood. Youth who have experienced trauma and neglect often end up in child welfare institutions. These youth need to be met by environmental therapists with strong competence and experience in child welfare work. Trauma-informed care is an approach that examines how trauma affects the emotions, behavior, and development of each individual youth. The three fundamental pillars here are safety, relationships, and emotional regulation—central knowledge that environmental therapists must possess when working with traumatized youth. When the youth feel safe in the institution and with the environmental therapists, relationships will have the greatest growth curve. A lack of available caregivers to help the youth regulate their emotions means that they do not have the skills to manage this on their own. Therefore, environmental therapists focus on helping the youth return within their window of tolerance when they encounter challenges. Dialectical relationship theory shows how transference and countertransference in the interactions between the different parties lead to learning and development. The study is an empirical study with a qualitative method. The empirical data was collected through in-depth interviews with informants working in care institutions. The analysis of the findings focused on trauma-informed care, relationships, the window of tolerance, and dialectical relationship theory. The findings were discussed in relation to relevant research and theory, highlighting similarities and differences in how environmental therapists can work. Trauma-informed care thus plays a central role in environmental therapeutic work. By emphasizing these three pillars of trauma-informed care, caregivers and therapists can provide the youth with the support and care they need to recover from traumatic experiences and for further development. Nevertheless, it emerges that challenges can arise when it comes to the practical implementation of this approach.