Mentalisering i forebyggende arbeid med ungdommer på omsorgsinstitusjon. Hvordan kan et økt fokus på mentaliseringsbasert tilnærming styrke det forebyggende arbeidet med ungdommer med angst- og depresjonslidelser i omsorgsinstitusjoner?

Abstract

Forekomsten av angst og depresjon er høy hos ungdommer i omsorgsinstitusjoner. Dette skyldes som regel omsorgssvikt i hjemmet. Derfor er det viktig at miljøterapeuter i omsorgsinstitusjoner utøver miljøterapi som bidrar til å styrke det forebyggende arbeidet. Mentalisering er et fenomen som blir brukt i økende grad i det barnevernsfaglige feltet. Ettersom at dette er et relativt nytt fenomen er det nødvendig å sette søkelys på hvilken innvirkning mentalisering har på yrkesutøvingen. Teori om mentalisering, miljøterapi, tilknytning, relasjonsbygging og evidensbasert praksis blir derfor tatt i bruk. Det skal derfor undersøkes om mentaliseringsbasert tilnærming gir bedre kvalitet i arbeidet med ungdommer. Oppgaven er en teoretisk oppgave som belyser hvordan god mentaliseringsevne kan ha en positiv effekt på det forebyggende arbeidet med ungdommer med angst og depresjon. Det brukes derfor teori og forskning for å belyse hvordan miljøterapeuter kan utøve miljøterapi med mentalisering i fokus. Oppgaven settes søkelys på hvordan miljøterapeuter arbeider og fungerer som omsorgspersoner, og hvilken kompetanse og ansvarsområder de står ovenfor som barnevernsfaglige profesjonsutøvere. Teori og forskning tyder på at god mentaliseringsevne kan være avgjørende for å styrke den miljøterapeutiske tilnærmingen med ungdommer. Mentalisering gir et godt utgangspunkt for å kunne bygge gode relasjoner og tilknytninger med ungdommene. Dette er viktige faktorer for å kunne utøve god omsorg. Tilknytningsrelasjoner og omsorg medfører trygghet og tillit, og dette bidrar til at miljøterapeuten kan påvirke ungdommen positivt i større grad. Dette kan medføre bedre kvalitetssikret miljøterapi i omsorgsinstitusjoner. Mentalisering kan være et viktig bidrag for å dekke mulige kunnskapshull i den evidensbaserte praksisen. Dersom det kunnskapsbaserte barnevernet ikke er godt nok kan altså økt fokus på mentalisering medføre at miljøterapeuten likevel opprettholder et godt forebyggende arbeid med ungdommene.

Abstract The number of youth people with anxiety and depression are high in care institutions. The reason for is normally due to neglect in the home. Therefore, it is important that the social workers can practice environmental therapy to increase the quality of the preventative work. Today the focus on mentalization is having an increasing focus on in child welfare. Since this is a relatively new phenomenon, it is important and necessary to focus more on the pros and cons that mentalization have on the professional practice. Different theory like mentalization, environmental therapy, attachment, relationship, and evidential practice will be used. Research about mentalization-based will approach the positives due the work wit youth. This is a theoretical project that will focus on how great mentalization ability can have a positive effect in working with youth with anxiety and depression. Theory and research will be used to get to know how child welfare workers should do environmental therapy with mentalization in focus. The assignment is going to look at how child welfare workers serve as a caretaker and what type of competencies and responsibilities they are facing as child welfare workers. Theory and research show that mentalization can have an ascensional part of the approach with youth. Mentalization is giving a good starting point to be able to build great relationships and attachments with the youth. These are some important factors that can have a great impact on the caring. Bonding relationships and care will lead to safety and trust, and this can make the youth to accept their needs that could lead to better quality on the work of the child welfare. This means that mentalization can be an important contribution to be able to address potential knowledge gaps in the evidence-based practice. This means that if the evidence-based practice is not good enough, increased focus on mentalization can lead to that the quality of the child welfare still is capable of maintain good quality in a preventive work with youth.