Tillit i møte med barn som pårørende. Empirisk studie om sosialarbeiderens møte med barn som pårørende og med foreldre på rusinstitusjon

Abstract

I denne studien skal vi undersøke hvordan sosialarbeidere arbeider med tillit i møte med barn som pårørende, og foreldre på rusinstitusjon. I det sosial- faglige feltet vil sosialarbeidere møte på barn som pårørende på flere ulike arenaer. Gjennom tillitsbygging vil aktørene sosialarbeideren møter på kunne stole på sosialarbeiderens kompetanse og ønske om å hjelpe. Dermed er det viktig å vite hvordan vi kan ivareta barn som pårørende, og pasienter gjennom å skape tillit mellom aktørene vi møter på i arbeidet. Rusavhengighet er et samfunnsproblem, derfor er innholdet i studien relevant for flere faggrupper i samfunnet. Vi undersøker hvordan lovverket og politiske føringer blir benyttet. Vi benyttet oss av teoretiske begreper som ‘bruker- og pårørendemedvirkning’ og ‘tillit’ som litteraturkunnskap for studien, det blir skrevet om i kunnskapsgrunnlaget. For å finne svar på problemstillingen; hvordan arbeider sosialarbeideren med tillit i kontakt med barn som pårørende og med foreldre på rusinstitusjon? benyttet vi oss av kvalitativ studie ved bruk av dybdeintervju for å samle datamateriale. Grunnlaget for analysen kommer fra de fire sosialarbeidernes svar, fra tre forskjellige rusinstitusjoner. Empirien viser at prosedyrer som kartlegging, koble på andre instanser og samtaler er sentralt for ivaretakelse av pasienten og barn som pårørende. Fra empirien ser vi også at sentrale begrep som skaper tillit mellom aktørene er ‘åpenhet’, ‘ærlighet’ og ‘inkludering’. Videre ser vi at det som kan være ødeleggende for tilliten er ‘lojalitet’, ‘samtykke’ og ‘bekymringsmelding til barnevernet’. Vi konkluderer i studien med at barnets beste som pårørende er i fokus på rusinstitusjonene. ‘Barnets beste’ kan være utfordrende for å opprettholde samarbeidet med elementer slik som ‘samtykke’. Med samtykke fra pasienten vil dette forbedre tilliten mellom dem, sosialarbeider og pårørende. Som igjen blir en del av åpenheten, ærligheten og inkludering mellom aktørene.

Abstract In this study, we will investigate how social workers build trust when interacting with children as next of kin, and parents in substance abuse treatment. In the field of social work, practitioners will encounter children as next of kin in various arenas. Through the establishment of trust, the stakeholders whom the social worker encounters can trust the social worker's competence and desire to help. Thereby, it is crucial to understand how we can support children as next of kin, and patients by building trust between the stakeholders we encounter in our work. Drug addiction is a societal issue, making the content of the study relevant for several professional groups in society. We examine how laws and political guidelines are utilized. We employed theoretical concepts such as 'user- and relative complicity' and 'trust' as literature knowledge for the study, these are discussed in the knowledge base. To find answers to the problem definition; how does the social worker build trust in contact with children as next of kin and parents in substance abuse treatment? We conducted a qualitative study with in-depth interviews to gather data. The basis for the analysis comes from the responses of four social workers from three different substance abuse treatment institutions. The empirical data shows that procedures such as mapping, involving other instances, and conversations are central to the care of the patient and children as next of kin in the work. From the empirical data, we also see that key concepts that create trust between the stakeholders are 'openness', 'honesty', and 'inclusivity'. Additionally, we see that what factors can be destructive to trust are 'loyalty', 'consent', and 'reporting concerns to child protective services'. We conclude in the study that the best interest of the child as next in kin are the focus in substance abuse treatment. The best interest of the child' can be challenging to maintain cooperation with elements such as 'consent'. With consent from the patient, this will enhance trust between them, the social worker, and the relatives. This will become part of the openness, honesty, and inclusion between the stakeholders.