Fra flukt til trygghet. En kvalitativ intervjustudie om hvordan krisesenteret ivaretar voldsutsatte barn
Abstract
I denne oppgaven blir det undersøkt hvordan krisesenteret ivaretar voldsutsatte barn. Undersøkelsen om vold i nære relasjoner er relevant for dette er et stort helse- og samfunnsproblem i dag som berører mange barn og familier.
Krisesenteret arbeider etter krisesenterloven. Formålet med loven er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner (Krisesenterlova, 2009, § 1). Krisesenteret er et gratis lavterskeltilbud som er for alle som er utsatt for vold i nære relasjoner. Dette er en gruppe som har sammensatte livsutfordringer som gjør at vi både studerer hvordan barn blir ivaretatt emosjonelt og praktisk. Gjennom studien benytter vi traumebevisst omsorg, medvirkning og tverrprofesjonelt samarbeid for å belyse problemstillingen og hvordan disse teoriene kommer til syne gjennom krisesenterets yrkesutøvelse.
Studien er basert på kvalitativ fenomenologisk metode og presenterer funn gjort gjennom dybdeintervju av fire ansatte på krisesenteret. I intervjuene ble det avdekket at tilnærmingen til krisesenteret fokuserte på lek, samarbeid med andre instanser, relasjonsbygging, medvirkning og rutiner.
Etter studien ble konklusjonen til studien vår at ansatte på krisesenteret arbeider med ivaretakelse av voldsutsatte barn på en helhetlig måte. Den helhetlige tilnærmingen viser ikke bare at ansatte er der for å leke med barna, men at leken og aktivitetene etablerer et trygt miljø og skaper tillit. Krisesenteret og samarbeidet mellom de ulike instansene er essensielt for at barna sine behov skal bli ivaretatt og få et godt tilbud. Medvirkning er viktig for at barna skal ha følelsen av kontroll og mestring. Barn som har egen medbestemmelse i lek, aktiviteter og samtaler i løpet av oppholdet. Sett at det kan være utfordrende å gjøre sitt ytterste når det gjelder barns behov, arbeider de ut ifra de forutsetningene som foreligger. Det fremkommer at krisesenteret har engasjement for å ivareta alle aspekter av barns trivsel og utvikling. Abstract
In this assignment, we investigate how the crisis center cares for children exposed to violence. The study of violence in close relationships is relevant as it is a significant health and societal issue today affecting many children and families. The crisis center operates according to the Crisis Center Act. The purpose of the law is to ensure a good and health-oriented crisis center service for women, men, and children who are exposed to violence or threats of violence in close relationships (Crisis Center Act, 2009, § 1). The crisis center provides free low-threshold services for anyone exposed to violence in close relationships. This is a group with complex life challenges, which is why we study how children are emotionally and practically cared for. Throughout the study, we employ trauma-informed care, participation, and interprofessional collaboration to illuminate the issue and how these theories manifest through the crisis center's professional practice. The study is based on a qualitative phenomenological method and presents findings from in-depth interviews with four employees of the crisis center. The interviews revealed that the approach of the crisis center focuses on play, collaboration with other organizations, relationship building, participation and routines. Following the study, our conclusion is that employees at the crisis center work to care for children exposed to violence in a holistic manner. The holistic approach demonstrates not only that employees are there to play with the children but that play and activities establish a safe environment and build trust. The crisis center and collaboration between various organizations are essential for meeting the needs of the children and providing them with a good service. Participation is important for children to feel a sense of control and mastery. Children who have their own say in play, activities, and conversations during their stay. Given that it can be challenging to do one's utmost when it comes to children's needs, despite the challenges, they do their best with what they have. It is evident that the crisis center is committed to addressing all aspects of children's well-being and development.