Collaborative problem-solving approach in addressing challenging behaviors in child welfare institutions. What impact can the collaborative problem-solving approach have in addressing challenging behaviors among traumatized children in child welfare institutions?

Abstract

Barn og unge plassert i barnevernsinstitusjoner i Norge viser ofte atferd som betegnes som eksternaliserende eller utfordrende. Disse atferdene kommer til uttrykk i ulike måter, for eksempel trass, fysisk eller verbal konfrontasjon. Barna og ungdommene plasseres i forskjellige kategorier av institusjoner basert på vurderingen av deres omsorgsbehov. Blant dem er de som har opplevd utviklingstraumer eller traumatiske opplevelser i nære relasjoner før plassering i institusjon. Denne oppgaven anvender Problemløsning gjennom samarbeid eller Collaborative Problem-solving (CPS)- modellen utviklet av R. Greene Ph.D og S. Ablon Ph.D. for kunne å undersøke hvilken innvirkning bruken av modellen kunne ha i sin anvendelse på barnevernsinstitusjoner i Norge. Modellen har ifølge utviklerne vist seg å redusere utfordrende atferd. Den setter søkelys på at omsorgsgiverne identifiserer manglende ferdigheter, og lærer barna kognitive ferdigheter de mangler. Oppgaven undersøkte tidligere forskning på bruken av CPS som en atferds intervensjon for å adressere utfordrende atferd i ulike sammenhenger, for eksempel CPS- applikasjonen på hjemmebasert terapi og hos sykehusinnlagte barn med komplekse traumahistorier. Denne oppgaven undersøkte bruken av CPS for å adressere utfordringer knyttet til skolefravær eller skolevegring blant barn i institusjoner. I tillegg undersøkte vi lav frustrasjonstoleranse som en sentral utfordring i selvregulering, og fremhevet viktige innsikter som tilknytning og toleransevinduet-modellen for å hjelpe til med å forstå frustrasjonstoleranse. Til slutt undersøker oppgaven traumebevisst omsorg med hovedfokus på traumeinformerte prinsipper som samarbeid, myndiggjøring, valg og tillit. Disse prinsippene dannet grunnlaget for diskusjonen om hvorvidt CPS kunne anvende traumeinformerte omsorgsprinsipper i håndteringen av utfordrende atferd. Avslutningsvis peker oppgaven på at implementeringen av CPS vil ha implikasjoner for å styrke tillitsfulle relasjoner med barna, bedre mestringsferdigheter når det gjelder frustrasjonstoleranse og selvregulering, og bedre deltakelse og involvering av barna i samarbeidsprosesser gjennom beslutningstaking.

Abstract Children and adolescents placed in child welfare institutions in Norway often exhibit behaviors termed as externalizing or challenging. These behaviors are expressed in various forms, for instance defiance, and physical or verbal altercation. The children and adolescents are placed in various categories of institution based on the assessment of their care needs. Among them are those who have experienced developmental trauma or traumatic experiences in close relationships prior to placement in residential care. This paper applies the Collaborative Problem-solving model developed by R. Greene Ph.D. and S. Ablon Ph.D. to examine what impact the application of the model could have in its application on Child Welfare Institutions in Norway. The model as demonstrated by its developers has proven to reduce challenging behaviors. It focuses on caregivers’ identifying lagging skills, and teaching the children cognitive skills that they lack. First, the examined previous research on the application of Collaborative Problem Solving as a behavioral intervention in addressing challenging behaviors in various contexts, for instance, the application Collaborative Problem Solving on home-based therapy, and hospitalized children with complex trauma histories. Secondly, this paper examined the application of CPS in addressing the challenge relating to school absenteeism or refusal among children in institutions. In addition, we examined low frustration tolerance as a key challenge in low self-regulation and highlighted key insights such as attachment, and window of tolerance model to help in understanding frustration tolerance. Lastly, the papers examined trauma- informed care with a key focus on trauma-informed principles such as collaboration, empowerment, choice, and trust. These principles formed a basis for discussion on whether CPS could apply trauma informed care principle in managing challenging behaviors. In conclusion the paper points out that the implementation of CPS would have implications for enhancing trusting relationships with the children, better coping skills regarding frustration tolerance and self-regulation, and better participation and involvement of the kids in collaboratively brainstorming through decision-making processes.