Barneperspektivet i Nav. En kvalitativ intervjustudie av hvordan veiledere jobber med barnefamilier og ivaretar barneperspektivet

Abstract

Denne studiens overordnet mål er å finne ut av hvordan veiledere i Nav jobber med å ivareta barneperspektivet. Nav jobber med foreldre og dermed indirekte med barn. Barneperspektivet er forankret i lovverket og det finnes mye litteratur om hvorfor barnefattigdom er et sosialt problem. Det vi ønsker å finne ut av i denne studien derimot er hvordan bakkebyråkratiet sikrer dette i praksis. Studien er empirisk og bruker kvalitativ metode. Vi har bruket tre semistrukturerte dybdeintervju for å samle inn data. Vi har undersøkt profesjonsutøvingen til sosial arbeidere og dermed er studien sosialfaglig. Dybdeintervjuene ble gjennomført over to dager i april 2024. Organisasjonen vi forsker i er et Nav-kontor og informantene våre er veiledere som jobber med oppfølging av voksne brukere. For å underbygge de empiriske funnene våre har vi med teori om relasjonskompetanse, kommunikasjon og brukermedvirkning. Samtidig har vi med forskning på feltet som handler om barneperspektivet i Nav og barnefattigdom i lys av Nav. Det er tydelig at noen veiledere opplever et skille i hvordan de ivaretar barneperspektivet enten det er statlig eller sosiale tjenester. Samtidig så forteller noen informanter om en opplevelse av ytelser ikke nødvendigvis kommer barna til gode. Sosialfaglig kompetanse som helhetsperspektivet, relasjonsbygging og kommunikasjon blir tatt fram som viktig. Informantene snakker i tillegg mye om yrkesetiske prinsipper som brukermedvirkning, respekt og empati. Noen utfordringer som kommer fram innenfor relasjonsbygging, er digitaliseringen av Nav og motstand fra brukere. Samtidig så kommer det tydelig fram organisatoriske utfordringer i form av mangel på tid og ressurser sammen med manglende rutiner/føringer når det gjelder kartlegging. Når det kommer til hvordan veiledere går fram med å bygge relasjon så tar de opp tillitt, åpenhet og pålitelighet som viktige faktorer. Hvordan de går fram med kartleggingen er ved å danne en god relasjon til brukerne, siden de jobber med barn «gjennom foreldrene».

Abstract The overall aim of this study is to investigate how advisors in Nav work to safeguard the child's perspective. Nav works with parents and thus indirectly with children. The child's perspective is rooted in legislation, and there is considerable literature on why child poverty is a social problem. However, what we aim to explore in this study is how ground-level bureaucracy ensures this in practice. The study is empirical and employs a qualitative method. We conducted three semi-structured in-depth interviews to collect data. We examined the professional practice of social workers, making this study a part of social sciences. The in-depth interviews took place over two days in April 2024. The organization we are researching is a Nav office, and our informants are advisors who work with the follow-up of adult users. To support our empirical findings, we have included theory on relational competence, communication, and user participation. Additionally, we have incorporated research in the field focusing on the child's perspective within Nav and child poverty in the context of Nav. It is evident that some advisors experience a discrepancy in how they uphold the child's perspective, whether within governmental or social services. Some informants also recount experiences where welfare benefits do not necessarily serve the children's interests. Social work competencies such as maintaining an overall perspective, building relationships, and communication are highlighted as crucial. Furthermore, the informants frequently discuss professional ethical principles such as user participation, respect, and empathy. Challenges within relationship building include the digitization of Nav and resistance from users. Additionally, there are clear organizational challenges stemming from a lack of time and resources, coupled with the absence of routines/guidelines for assessment. Regarding how advisors approach relationship building, they emphasize trust, openness, and reliability as essential factors. Their approach to assessment involves establishing a good relationship with users, given that they work with children "through the parents."