Barnevernet sitt møte med austeuropeiske familiar. Ein teoretisk studie om kulturell tilnærming til barnets beste

Abstract

Oppgåva undersøker korleis barnevernet kan sikre barnets beste i arbeid med austeuropeiske familiar. Barnevernet blir kritisert for å mangle kulturkompetans i møte med fleirkulturelle familiar og at dei ikkje vektlegg barnet sin kulturelle bakgrunn nok i sine vurderingar, deriblant i arbeid med austeuropeiske barn og familiar. Denne oppgåva undersøker derfor korleis barnevernet gjennom god kulturkompetanse betre kan vektlegge kultur i vurderinga av barnets beste i arbeid med austeuropeiske familiar. Oppgåva er teoretisk og tar utgangspunkt i korleis barnevernet gjennom eit kulturperspektiv prega av kulturkompetanse kan innta ei kulturell tilnærming til korleis sikre barnets beste frå det første møtet med den austeuropeiske familien, når familien mottar hjelpetiltak og når barnevernet vurderer å overta omsorga for barnet. Diskusjonen viser at barnevernet sikrar barnets beste i arbeid med austeuropeiske familiar på ulike måtar i ulike delar av saksgangen. Gjennom relasjonsarbeid og tilstrekkeleg informasjon avviklar barnevernet frykt, mistillit, kulturforskjellar og kommunikasjonsutfordringar frå det første møtet med familien, og kan saman med ei kulturell tilnærming tilby dei hjelpetiltak som kan forbetre omsorgssituasjonen til barnet. I tiltaksfasen tilrettelegg barnevernet for brukarmedverknad som i sin tur sikrar dei nødvendige kulturelle tilpassingane i tiltaka familien skal nytte seg av. Når barnevernet stiller spørsmål ved å overta omsorga må barnevernet først tilrettelegge for at familien kan gjere eit endringsarbeid som kan betre omsorgssituasjonen til barnet og føre til at barnet kan bli i heimen. Dersom det ikkje er tilstrekkeleg må barnevernet tilrettelegge for kontinuitet i kulturell bakgrunn ved barnet sin plasseringsstad og sikre samvær mellom barnet og familien. Oppgåva hevdar derfor at barnevernet kan sikre barnets beste i arbeid med austeuropeiske familiar gjennom ein kombinasjon av relasjonsarbeid, kulturkompetanse og kulturelle, men individuelle tilpassingar i arbeidet.

Abstract The thesis examines how child welfare services, CWS, can ensure the child's best interests when working with Eastern European families. When dealing with multicultural families, including Eastern European families, CWS are criticized for lacking cultural competence and it is claimed they do not emphasize the child’s cultural background enough in their assessments. This assignment therefore examines how the CWS through better cultural competence can better emphasize culture in the assessment of the child’s best interest when working with Eastern European families. The thesis is theoretical and examines how the CWS, through a cultural perspective characterized by cultural competence, can take a cultural approach on how to ensure the child’s best interest from the first meeting with the Eastern European family, when the family receives assistance measures and when the child welfare services consider taking over the care of the child. The discussion shows that the CWS ensures the child's best interests when working with Eastern European families in different ways through the different parts of the proceedings. Through relational work and sufficient information, the child protection service liquidates fear, mistrust, cultural differences, and communication challenges from the first meeting with the family. Together with a cultural approach the CWS can offer the assistance measures that can improve the care situation for the child. In the phase of receiving assistance measures the CWS arranges for user participation which ensures the necessary cultural adaptations in the measures. When the CWS raises questions regarding taking over the care for a child, they must first give the family to make changes that can improve the care situation and the child being able to stay in the family. If this is not sufficient, the CWS must arrange for continuity in cultural background at the child's foster care placement and ensure contact between the child and the biological family. The thesis therefore claims that child protection can ensure the child's best interests when working with Eastern European families through a combination of relational work, cultural competence and cultural, but individual adaptations in the work.