Om barnevernets valg av faglige perspektiv i tiltak overfor etniske minoritetsfamilier. En teoretisk studie om psykologiens plass i barnevernsfaglige vurderinger og tiltak
Abstract
I dagens barnevern og i samfunnet for øvrig står psykologien sterkt. Vi ser en trend der det i barnevernstjenesten tas utgangspunkt i utviklingspsykologi og tilknytningsteori i vurderings- og tiltaksarbeid med barn og familier. Vedtak om råd og veiledning er det mest benyttede hjelpetiltaket, og har økt i omfang i takt med psykologiske forståelser de siste årene. I samme tidsrom vokser det flerkulturelle Norge, og behovet for helhetlige undersøkelser, vurderinger og forståelser for familiers utfordringer blir desto viktigere.
Når trender vokser frem i samfunnet, der det viser seg en tendens til at noe velges fremfor noe annet, for eksempel psykologiske forståelser fremfor kontekstuelle forhold i vurderinger av familiers behov, er det viktig og interessant å undersøke hvorfor. Viktigheten av dette blir kanskje tyngre når det gjelder barns velbefinnende og utvikling.
Oppgaven setter et kritisk prøvende søkelys på barnevernets praksis, og valget av den kritiske sosiologen og filosofen Jürgen Habermas som teoretisk innfallsvinkel ble derfor fristende. Hans begreper om livs- og systemverden og koloniseringen av livsverden, brukes i denne oppgaven for å forstå og belyse fenomenet psykologisering.
For kontaktpersoner i barnevernstjenesten blir det en balansegang mellom psykologiske forståelser og kontekstuelle forhold. I møte med etniske minoritetsfamilier som ikke vokst opp i Norge, bør hensynet til kontekstuelle forhold være av større viktighet enn det er i dag. Abstract
In today’s child welfare service and in society in general, psychology stands strong. We see a trend where the child welfare service uses developmental psychology and attachment theory as a starting point in assessment and intervention work with children and their families. Decisions on advice and guidance are the most used aid measures and have increased in scope in line with psychological understandings in recent years. In the same period, multicultural Norway is growing, and the need for holistic investigations, assessments and understanding of families’ challenges becomes all the more important.
When trends emerge in society, where there is a tendency for something to be chosen over something else, for example psychological understandings rather than contextual conditions in assessments of families’ needs, it is important and interesting to study why. The importance of this is perhaps even more important when it comes to children’s well-being and development.
The assignment casts a critical and testing spotlight on the practice of child welfare service, and the choice of the critical sociologist and philosopher, Jürgen Habermas as a theoretical approach was therefore tempting. His concepts of the life and system world and the colonization of the life world are used in this thesis to understand and illuminate the phenomenon of psychologization.
For contact persons in the child welfare service, there is a balance act between psychological understandings and contextual conditions. When dealing with ethnic minority families, consideration of contextual conditions can be even more important.