Fra flyktning til arbeidstaker. Sosialarbeiderens arbeid med flyktningkvinner i Nav

Abstract

Denne studien har hatt som formål å undersøke sosialarbeiderens komplekse yrkesutøving innen Nav-tjenesten, og hvordan arbeidet kan påvirkes av systemets rammeverk. Utgangspunktet er hvordan sosialarbeidere opplever profesjonsutøvingen, hvor vi undersøker deres ulike muligheter og begrensninger. Oppgaven baserer seg på sysselsetting av kvinnelige flyktninger, ettersom vi fant interesse av den ujevne statistikken sammenlignet med majoritetssamfunnet og mannlige flyktninger. Problemstillingen vår er: “Hvordan opplever sosialarbeidere i Nav arbeidet med å sysselsette kvinnelige flyktninger?”. Oppgaven består av en empirisk tilnærming, hvor vi har gjennomført kvalitative intervjuer for å få direkte og ufiltrerte svar fra profesjonsutøvere som arbeider innen Nav-tjenesten. Empirien baserer seg på erfaringskunnskap gjennom dybdeintervjuer med fem informanter over Teams, hvor alle har sosialfaglig utdanningsbakgrunn og arbeider på feltet med å sysselsette kvinnelige flyktninger. Disse informantene innhentet vi gjennom å kontakte ulike Nav-kontorer og andre relevante instanser slik som Introduksjonsprogrammet og Jobbsjansen. Datamaterialet ble analysert gjennom transkribering og koding, med en deduktiv og induktiv tilnærming. Her fant vi at sosialarbeiderne opplever å befinne seg i flere arbeidsroller, som kan være med på å skape et spenningsfelt i arbeidet. Vi fant også sosialarbeiderne opplever både muligheter og utfordringer i sysselsettingsarbeidet med flyktningkvinnene, som utfordrer arbeidets fleksibilitet. Studien diskuterer og kombinerer disse funnene opp mot relevant forskning på feltet, samt utvalgt teori som omhandler profesjonens skjønnsutøvelse, bakkebyråkrati av Lipsky og moralske disposisjoner av Zacka. Gjennom en sosiologisk tilnærming til sosialarbeideres opplevelse med sysselsetting av kvinnelige flyktninger, konkluderer vi med at arbeidet både har mer eller mindre rom for fleksibilitet.

Abstract This study aims to examine the complex professional practice of social workers within the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV) service, and how their work may be influenced by the system’s framework. The focus is on how social workers experience professional practice, investigating their various opportunities and limitations. The study is based on the employment of female refugees, prompted by the uneven statistics compared to the majority society and male refugees. Our research question is: “How do social workers in Nav perceive the work of employing female refugees?” The study employs an empirical approach, conducting qualitative interviews to obtain direct and unfiltered responses from professionals working within the Nav service. The empirical data is based on experiential knowledge gained through in-depth interviews with five informants via Teams, all of whom have a social science background and work in the field of employing female refugees. These informants were recruited by contacting various Nav offices and other relevant institutions and training programs such as the Introduction Programme and “Jobbsjansen”. The data has been analyzed through transcription and coding, using an inductive-deductive approach. We found that social workers perceive themselves to occupy multiple roles, contributing to creating a tension field in their work. We also discovered social workers’ experiences of both opportunities and challenges in the employment of female refugees, rooted in flexibility. The study discusses and integrates these findings with relevant research in the field, as well as selected theories addressing professional discretion, street-level bureaucracy by Lipsky, and moral dispositions by Zacka. Through a sociological approach to social workers’ experiences in the employment of female refugees, we conclude that it is rooted in both a lack of and potential for flexibility, within the Nav system, among female refugees, and employers.