Relasjonen som handlingsredskap i møte med innsatte med dyssosial personlighetsforstyrrelse – en teoretisk diskusjon om verdien av sosialfaglig kompetanse i fengsel

Abstract

Det er en betydelig andel av innsatte i fengsel som lider av dyssosial personlighetsforstyrrelse. På tross av dette, er det en tydelig mangel på kunnskap om denne forstyrrelsen innen kriminalomsorgen, noe som utgjør en betydelig barriere for å oppfylle virksomhetens mandat om å håndheve straffen på en måte som forebygger framtidige kriminelle handlinger. Politiske føringer har også bidratt til konsekvenser, spesielt i form av at ikke alle innsatte mottar den hjelpen de har lovfestet rett til. Sosionomen besitter et bredt spekter av kunnskap, og har en helhetlig tilnærming i møte med brukere. Innen fengselssettingen, har sosionomen ansvar for å koordinere det sosialfaglige arbeidet, samt fungere som en forbindelse mellom innsatte og eksterne samarbeidspartnere. Det er imidlertid verdt å merke seg at det ikke er alle fengsler som har ansatt sosionomer. Dette er en teoretisk bacheloroppgave som stiller spørsmål ved verdien av sosionomens rolle i fengsel. Studien baserer seg på teori og tidligere forskning. I diskusjonskapittelet drøftes den sosialfaglige kompetansen i møte med en gruppe brukere som ofte opplever tilbakefall. Med bakgrunn i personlighetsforstyrrelsens sammenheng med tilknytningstraumer, drøftes verdien av å anerkjenne brukeren bak personlighetsforstyrrelsen, uten å la det gå på bekostning av det nødvendige endringsarbeidet. Videre diskuteres sosionomens rolle i det tverretatlige samarbeidet. Til slutt konkluderes det med at de ferdighetene som hører til den sosialfaglige kompetansen til en sosionom, er svært verdifulle i møte med brukere med dyssosial personlighetsforstyrrelse. Denne kompetansen forsterker hjelperens evne til å etablere en god arbeidsrelasjon med den innsatte, og aktivt bruke denne relasjonen til å motivere for endring. I tillegg sosionomens byråkratiske ferdigheter nyttige for å mobilisere ressurser og opprettholde brukerens rettssikkerhet.

Abstract A significant proportion of prison inmates suffer from antisocial personality disorder. Despite this, there is a noticeable lack of knowledge about this disorder within the prison system, which creates a substantial barrier to fulfilling the institution’s mandate to enforce the punishment in a way that prevents future criminal actions. Politics has also contributed to consequences, particularly in the form that not all inmates receive the legally guaranteed help they are entitled to. The social worker possesses a wide range of knowledge and has a holistic approach when dealing with users. Within the prison setting, the social worker is responsible for coordinating the social work, as well as acting as a link between inmates and external partners. However, it is worth noting that not all prisons employ social workers. This is a theoretical bachelor thesis that questions the value of the social worker in prison. The study is based on theory and prior research. In the discussion part, the social worker’s competence in dealing with a user group that often experiences relapses is debated. With the personality disorder’s connection to attachment traumas in mind, the value of recognizing the user behind the personality disorder is discussed, without it detracting from the necessary work of change. Furthermore, the social worker’s role in cross-agency collaboration is discussed. Finally, it is concluded that the skills that are part of the social worker’s competence are extremely valuable when dealing with users with antisocial personality disorder. This competence enhances the helper’s ability to establish a good working relationship with the inmate, and actively use this relationship to motivate for change. In addition, the social worker’s bureaucratic skills are useful for mobilizing resources and ensuring the user’s rights.