Forebyggende arbeid med ungdomskriminalitet i barnevernsinstitusjon

Abstract

Denne litteraturstudien undersøker hvordan profesjonsutøvere i barnevernsinstitusjon kan arbeide med å forebygge ungdomskriminalitet. Studien tar for seg strukturelle, organisatoriske og juridiske rammer som påvirker arbeidet på barnevernsinstitusjon. I tillegg vurderer studien arbeidsmetoden miljøterapi sin effektivitet i å skape positive endringer hos ungdom, og hvordan profesjonsutøvere kan utøve denne arbeidsmetoden på en god måte. Gjennom en grundig gjennomgang av fagfellevurderte artikler, identifiseres risikofaktorer på individ-, gruppe- og samfunnsnivå som kan bidra til kriminell atferd blant ungdom. Risikofaktorene er delt opp i nivåer fordi artiklene som ble analysert viste at det er nødvendig med en helhetlig tilnærming til arbeidet. Forskning indikerer at psykisk uhelse og mangel på stimuli kan være risikofaktorer på individnivå, fordi det kan bidra til dårlig evne til følelsesregulering og avmakt. Mangel på tilhørighet i grupper med positiv påvirkning er risikofaktorer på gruppenivå, da dette kan føre til at en søker seg til gjenger med dårlig innflytelse. Dårlig tverrfaglig samarbeid og negative holdninger er risikofaktorer på samfunnsnivå, da det kan føre til fragmentering og selvoppfyllende profeti. Forskningen belyser også viktigheten av relasjonsbygging, stabilitet og kompetanse hos miljøterapeuter for å støtte ungdommens utvikling og forebygge videre kriminalitet. Forskning viser også at miljøterapeuten sine personlige egenskaper kan være viktig for kvaliteten på det miljøterapeutiske arbeidet. Resultatene indikerer at å sikre ungdommens rett til medvirkning, samtidig som barnets beste blir ivaretatt er sentralt. Det er også viktig å arbeide med det tverrfaglige samarbeidet rundt ungdommen, slik at det fungerer på en god og effektiv måte. Hvilke holdninger miljøterapeutene som arbeider med ungdommen har og utstråler, kan også være avgjørende for det forebyggende arbeidet. I tillegg viser resultatene at en helhetlig tilnærming, som adresserer underliggende problemer og fremmer prososiale aktiviteter er nødvendig for å forebygge videre kriminalitet.

Abstract This literature review examines how professionals in child welfare institutions can work to prevent juvenile delinquency. The study addresses the structural, organizational, and legal frameworks that influence work within these institutions. In addition, the study evaluates the effectiveness of the milieu therapy method in fostering positive changes among youths, and how professionals can effectively implement this approach. Through a thorough review of peer-reviewed articles, risk factors at the individual-, group-, and societal levels that contribute to criminal behavior among youth are identified. The risk factors are categorized into levels because the analyzed articles indicate the necessity of a comprehensive approach to the work. Research indicates that mental health issues and lack of stimulation can be risk factors at the individual level, as they may contribute to poor emotional regulation and feelings of powerlessness. Lack of belonging to groups with positive influence is a risk factor at the group level, as this may lead youths to seek towards groups with negative influence. Ineffective interdisciplinary collaboration and negative attitudes are risk factors at societal level, as they can lead to fragmentation and self-fulfilling prophecy. The research also highlights the importance of building relationships, stability, and competence among milieu therapists to support youth development and prevent further criminal behavior. Research also shows that the personal qualities of milieu therapists can be important for the quality of therapeutic work. The results indicate that ensuring youth participation rights while safeguarding the best interests of the child is central. It is also important to work on interdisciplinary collaboration around youth to ensure well functioning and efficiency. The attitudes of the people around the youth and the attitudes they convey can also be crucial for preventive work. Additionally, the results show that a holistic approach, addressing underlying problems and promoting pro-social activities, is necessary to prevent further criminal behavior.