Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAure, Gyri
dc.date.accessioned2025-02-10T11:58:14Z
dc.date.available2025-02-10T11:58:14Z
dc.date.issued2024
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3177098
dc.description.abstract2022 gjorde norske styresmakter det munnlege språkkravet for å bli norsk statsborgar vanskelegare. Det vart vist til at dette vart gjort for å leggje til rette både for integrering og for å få folk ut i arbeid. Vedtaket vart fatta trass omfattande innvendingar frå ei rekkje instansar under høyringsrunden. Nokre av desse frykta at eit skjerpa språkkrav ville gjere det ekstra vanskeleg for dei med lite eller inga utdanning å bli statsborgarar. Andre argumenterte med at det skjerpa språkkravet ville gjere det vanskelegare for nokre flyktningar å få arbeid, ikkje lettare. Dette fekk meg til å lure på kvifor styresmaktene likevel vedtok endringa. Med utgangspunkt i dette spør eg: Kvifor og korleis brukar norske styresmakter språk som eit styringsmiddel for å integrere eller ekskludere folk? Målet med denne masteroppgåva er å utforske dette spørsmålet, basert på vedtaket om å skjerpe det munnlege språkkravet for å bli statsborgar. For å kunne svare på problemstillinga nyttar eg den franske filosofen Michel Foucault sine teoriar om styringskunst som teoretisk rammeverk.en_US
dc.description.abstractAbstract In 2022 Norwegian governments made the oral language requirements for applying for state citizenship more difficult. They argued that this was done to facilitate both integration and employment. The decision was made despite major objections from a range of governmental institutions and concerned parties. Some argued against it because they feared this would make it extra hard for people with none or little education to become citizens. Others argued that more difficult language requirements would make it harder for some refugees to get work, not easier. This made me wonder why the government went ahead and changed the law anyway. In light of this specific case, I ask: Why and how does the Norwegian government use language as a mean to include or exclude people? The purpose of this paper is to examine this issue based on the concrete case with the language requirements. I use the French philosopher Michel Foucault’s theories of governmentality as a theoretical framework in order to answer the research question.en_US
dc.language.isonnoen_US
dc.publisherHøgskulen i Voldaen_US
dc.subjectspråkkraven_US
dc.subjectmunnleg språkkraven_US
dc.subjectstatsborgaren_US
dc.subjectintegreringen_US
dc.subjectstyringskunsten_US
dc.titleSpråk som styringen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.source.pagenumber92en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel