Hvordan forståes bærekraft i norske kommuner? En komparativ kombinasjonsstudie om hvordan norske kommuner forstår og følger opp bærekraftsmål

Abstract

Denne studien handler om hvordan norske kommuner forstår begrepet bærekraft i sine kommuneplaner, samt hvordan de følger opp det som forespeiles i planene med utgangspunkt i bærekraftsmål 11 – Bærekraftige byer og lokalsamfunn (FN-sambandet, 2024b). Det uttrykkes gjennom problemstillingen: Hvordan forstås bærekraft i norske kommuner? Dette er en komparativ studie der jeg sammenligner Arendal og Tønsberg sin kommuneplan for perioden 2020 til 2033. Forskningsspørsmålene brukes for å operasjonalisere problemstillingen, og er som følger: • Hvordan forstår norske kommuner bærekraft i sine kommuneplaner? • Hvordan jobber norske kommuner med bærekraftsmål 11 i praksis, slik det kommer tiluttrykk i statistikken? • Hvordan henger forståelsen sammen med praksis? Det teoretiske kunnskapsgrunnlaget er teori om planlegging og bærekraft. Spesifikt Campbell (1996) sitt planleggingstriangel, kommunelov- og planprosess, samt bærekraftstesene til Holden og Linnerud (2022). Dette er en kombinasjonsstudie der analysen består av deskriptiv analyse, refleksiv tematisk analyse, frekvenstabeller, og statistikktabeller. Dette for å få et helhetlig innblikk i planene og et breiere sammenligningsgrunnlag mellom dem. Resultatet av analysene viser hvordan to lignende kommuner forstår bærekraft, hva de har til felles og hvordan de skiller seg fra hverandre. Samt hvordan de følger opp planen sin med utgangspunkt i bærekraftsmål 11 i starten av planperioden. Dette for å undersøke en global utfordring fra et lokalt perspektiv.

Abstract This study is about how Norwegian municipalities understand the concept of sustainability in their municipal plans, as well as how they follow through on what is envisaged in the plans based on the 11th. sustainability objective – Sustainable cities and local communities (FN-sambandet, 2024b). Expressed through the problem statement: How is sustainability interpretated in Norwegian municipalities? This is a comparative study in which I compare Arendal and Tønsberg's municipal plans for the time period 2020 to 2033. The research questions are used to operationalize the problem statement, and are as follows: • How does Norwegian municipalities interpret sustainability in their municipal plan? • How does Norwegian municipalities work towards reaching the 11th sustainability objectives in praxis, as reflected by statistics? • What is the relation between interpretation and praxis? The theoretical knowledge in this study builds on theories of planning and sustainability. Specifically, Campbell's (1996) planning triangle, the Norwegian municipal law and the municipal planning procedure, as well as the sustainability thesis of Holden and Linnerud (2022). This is a combination study where the analysis consists of descriptive analysis, reflexive thematic analysis, frequency tables and statistical tables. To achieve a holistic view of the plans and a broader basis for comparison between the municipalities. The results of the analysis show how two similar municipalities interprets sustainability, what they have in common and how they differ from each other. As well as how they work toward achieving what the plans envisage, based on sustainability objective 11 at the beginning of their planning period. To examine a global challenge from a local perspective.