Frå enkeltvedtak og spesialundervisning til inkluderande fellesskap i ordinær opplæring. Ei masteroppgåve om lærarar si tilnærming til inkludering i eit pedagogisk systemarbeid

Abstract

Temaet i denne masteroppgåva er lærarar si tilnærming til inkludering og tilpassa opplæring, praktisert i eit pedagogisk systemarbeid. Formålet med undersøkinga er å forska på lærarane si forståing for inkludering og deira vurdering av eigen praksis og tverrfagleg samarbeid med PPT, knytt opp mot eit støttesystem på skulane i ein kommune. For å finna frem til lærarane si tilnærming til inkludering har eg gjennomført ei kvantitativ spørjeundersøking. Eg har nytta Haug (2021, s. 53) sin fleirdimensjonale inkluderingsmodell som ramme rundt oppgåva. Problemstillinga i oppgåva er følgjande: Korleis samsvarar tilnærminga til inkludering i ordinær opplæring med intensjonen for støttesystemet? Problemstillinga er delt i to forskingsspørsmål: 1) Kva forståing har lærarane av inkluderande opplæring? 2) Korleis vurderer lærarane eigen praksis med tanke på inkluderande opplæring og tverrfagleg samarbeid med PP-tenesta? Oppgåva tek utgangspunkt i eit pragmatisk vitskapssyn, og nyttar Luhmann sin teori om kommunikasjon og utdanning for å trekka inn eleven sitt perspektiv. Stortingsmelding 6 (2019-2020) la frem eit forslag til at elevane skulle få hjelp i ordinær undervisning i større grad enn tidlegare. PPT skulle arbeida tettare på skulen og elevane, og arbeida med system- og kompetanseutvikling. Forsking viser at samarbeid mellom spesialpedagogar og lærarar, og gjensidig kompetanseutvikling, har positiv effekt på elevane sitt læringsutbytte. Inkludering krev at alle aktørane i og rundt skulen er einige og sluttar opp om oppgåva (Haug, 2021, s. 67). Uklare føringar knytt til korleis skulen skal vekta individuelle tilpassingar og forpliktande faglege mål kan gjera det utfordrande å realisera intensjonane som ligg til grunn for opplæringa i skulen (Bachmann & Haug, 2006, s. 89–90). Hovudfunnet i oppgåva gjenspeiler kompleksiteten i inkluderingsarbeidet. Det ser ut til å vera behov for ein dialog om formålet og praktiseringa av støttesystemet. Frå politikarar, som har vedtatt ordninga, via skuleadministrasjon, skuleleiarar, PPT, lærarar og andre tilsette på skulane. Kulturen for å inkludera mangfaldet i skulen har gode moglegheiter for å vakse vidare.

Abstract This master thesis delves into the theme of teachers' approach to inclusion and adapting education, put into practice in an educational systemic method. In order to find out the teachers' approach to inclusion; I have carried out a quantitative survey. I have used Haug's (2021, p. 53) multidimensional inclusion model as a framework for the assignment. The purpose of the survey is to study teachers' understanding of inclusion and self-assessment in this field and interdisciplinary collaboration with the Norwegian Educational-Psychological Service (EPS), all tied into a support system at schools in a municipality. The assignment's problem is: How does the approach of inclusion in ordinary education match the intention of the support system? The problem is divided into two research questions:

1) What understanding do the teachers have of inclusive classroom instruction? 2) How do teachers assess their own practice of inclusive classroom instruction and interdisciplinary collaboration with EPS-services? The thesis is based on a pragmatic view of science and uses Luhmann's theory of communication and education to draw in the student’s perspective. Stortingsmelding 6 (2019-2020) proposed that students should be assisted in ordinary classroom instruction to a larger degree than earlier. EPS were to work more closely with the schools and the students, and work with system and skills development. Research shows that cooperation between special teachers and educators, and mutual skills development, has a positive effect on the student’s learning outcome. Inclusion demands that all parties involved in and around the school agree and commit to the task at hand (Haug, 2021, p. 67). Unclear guidelines around how the school and teacher weigh individual adapted measures and binding academic goals can make it challenging to fulfill the basic intention of school education (Bachmann & Haug, 2006, pp. 89–90). The main finding in the assignment reflects the complexity of the inclusion work in the educational setting. There seems to be a need for a dialogue about the purpose and practice of the support system between politicians, who have approved the initiative, school administration and principals, EPS, teachers, and other staff at the school. Feeding a culture of inclusion and diversity in school, strengthens the possibility that this culture may continue to prosper.