Den spanske borgerkrigen og dens virkninger på Trøndelag

Abstract

Den 17. juli 1936 gjorde antidemokratiske krefter med Francisco Franco i spissen opprør mot den lovlige valgte republikanske regjeringen i Spania. Konflikten som oppsto fikk ringvirkninger langt utenfor de spanske grensene, og resultatene av konflikten førte ikke lenge etter Europa og verden ellers ut i en ny stor internasjonal konflikt – den andre verdenskrig. Opprørerne hadde sterke støttespillere i Tyskland, Italia og Portugal. Franco kunne blant annet regne med, italiensk infanteri og fly, marokkanske tropper, tyske instruktører og bombeflyskvadroner, samt portugisisk støtte i form av utlevering av politiske fanger og stenging av grenser når det var fordelaktig for saken. Franco kontrollerte etter målrettede aksjoner, store deler av offiserskorpset i den spanske hæren og sivilgarden sluttet seg også til opprørerne.2 Likevel slet opprørsstyrkene med å få et klart overtak i konflikten, som lenge så jevn ut. Som svar på fascistmaktenes intervensjon og demokratiske land i Europas manglende vilje til å støtte republikken, satte Komintern i gang arbeidet for å skaffe støtte og ressurser.3 Republikken støttet seg etter hvert på ulike spanske militser, kjempende frivillige fra mange nasjoner, samt på støtte fra Mexico og Sovjetunionen. Beevor4 kaller det en verdenskrig med stedfortredere. I denne oppgaven vil jeg vise hvordan den spanske borgerkrigen også påvirket Trøndelag. Jeg vil undersøke hvordan situasjonen var for noen av de trønderne som sluttet seg til de frivillige brigadene i den spanske borgerkrigen 1936-39, og hvordan dette ble fremstilt i samtidens medier. Jeg vil også gjøre rede for hvordan Spaniahjelpen i Trøndelag ble organisert og gjennomført.