• English
    • norsk
  • English 
    • English
    • norsk
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Høgskulen i Volda
  • Mastergradsoppgåver
  • Helse- og sosialfag
  • View Item
  •   Home
  • Høgskulen i Volda
  • Mastergradsoppgåver
  • Helse- og sosialfag
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Bevegelser i utakt

Storbækken, Solveig
Master thesis
Thumbnail
View/Open
master_storbaekken.pdf (883.4Kb)
Permanent link
http://hdl.handle.net/11250/153774
Issue date
2011
Metadata
Show full item record
Collections
  • Helse- og sosialfag [42]
Abstract
The Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs (Bufdir) and their agencies

(Bufetat) are developing competence and improving services to help young people with drug

problems. Bufetat are building their knowledge base on these young people on evidence based

outcome research. The voices of the young people and their own understanding of their, is not to be

found in official plans and policies.

This study results from a wish to provide a more nuanced understanding of these young people with

drug problems and their life experiences, by synthesizing the findings from 6 different existing

qualitative research studies. These studies present both young people in their own subcultures and in

their meeting with the official system. This is due to the aim of the thesis, which is to explore how

movements of the young people in subcultures, should give some insight into how the official system

should develop their support services. The main focus of this thesis is how young people with

extensive drug experience understand their situation and needs, and how knowledge about how they

experience the world should provide direction for services from Bufetat. The theoretical framework

used in this study is based upon a social constructive perspective, mainly represented through Pierre

Bourdieu’s conflict theoretical synthesis and Michel Foucault’s discursive concept.

Analysis in the study shows that the young people solve complicated life experiences by orientation

towards environments that are not aligned with what is expected in society. They are trying to

construct boundaries where they can feel safe, recognised, confirmed and respected. The analysis

show that the drugs have different functions in the life of young people, and that the young people’s

recognition project has gender implications. In the system world the young people meet controlling

boundaries, focusing on obedience and discipline. These can be experienced as insulting and

degrading for young people’s dignity and self worth. But the young people also have experience with

professionals where they meet recognition, dignity and respect. The findings in this study together

with the theoretical framework argue that the approach taken by Bufetat does not correlate with the

evidence of what the youth need to help them make comprehensive changes in their lives. Areas this

study indicates as important in further service development for the young people with extensive drug

experience are as follows:

Long term and involved ‘care bases’, the collective as a development arena, experiences from street

culture seen as acceptable competence, understanding of gender implications in child welfare. The

study also offers a structural model for competence and the understanding of support work which can help professionals to see the young people as active co-creators of themselves, and as active

participants in a communication process.
 
SAMMENDRAG

Barne-, ungdoms- og familietaten (Bufetat) skal utvikle kompetanse og bygge opp et tiltaksapparat

som kan hjelpe unge med omfattende ruserfaring bedre enn det etaten har greid til nå. Bufetat bygger

sin kunnskapsforståelse av de unge på evidensbasert effektforskning. De unges egen stemme, og de

unges forståelse av egen situasjon, glimrer derimot med sitt fravær i alle grunnlagsdokumenter og

utviklingsplaner.

Denne studien er et resultat av et ønske om å bidra til en mer nyansert forståelse av disse unge,

gjennom allerede eksisterende kvalitativ forskning. Studien ser på hvordan de unges opplevelse av

livsverden identifiseres i forskningslitteratur, gjennom å syntetisere funnene i seks ulike

forskningsstudier. Studiene representerer både de unges livsverden i subkulturelle miljøer, og de

unges møte med systemverden. Dette ut fra at studiens formål er å undersøke hvordan bevegelser i

subkulturen for de unges del, bør få betydning for hvordan hjelp innrettes fra systemverdens side.

Hovedproblemstillingen dreier seg om hvordan unge med omfattende ruserfaring opplever sin

situasjon og behov, og hvordan kunnskap om de unges livsverden bør få betydning for hjelpetiltak fra

Bufetats side. Studiens teoretiske forståelsesramme bygger på en sosialkonstruktivistisk tilnærming,

hovedsakelig representert gjennom Pierre Bourdieus konfliktteoretiske syntese og Michel Foucaults

diskursbegrep.

Analysene i studien viser at de unge løser kompliserte livsforhold gjennom å orientere seg mot

miljøer som beveger seg i utakt med det som er forventet i majoritetssamfunnet. De prøver å

konstruere rammer hvor de kjenner seg trygge, anerkjente, bekreftet og respektert. Analysene viser at

rusmidlene har ulik funksjon i de unges liv, og at de unges anerkjennelsesprosjekt har kjønnede

implikasjoner. I møter med systemverden, viser analysene at de unge møter rammer som fremmer

kontroll, lydighet og disiplin - systemer som virker krenkende og degraderende for opplevelse av egen

verdighet og selvforståelse. De unge har også erfaring med systemrepresentanter hvor møter

kjennetegnes av gjensidighet, anerkjennelse, verdighet og respekt. Med bakgrunn i det empiriske

materialet og egen teoretisk forståelsesramme, argumenterer studien for at Bufetats kunnskapssyn

bygd på såkalt evidensbasert praksis samsvarer dårlig med kunnskapen studien gir om hva de unge

trenger for å kunne gjøre omfattende endringer i livene sine. Områder som peker seg ut som sentrale i

tiltaksutvikling for unge med omfattende ruserfaring er følgende: langsiktige og forpliktende

omsorgsbaser, fellesskapet som utviklingsarena, erfaringer fra gatekultur til nytte, forståelse av kjønn

i barnevernsarbeid. Studien tilbyr også en strukturmodell for kunnskap og forståelse av hjelpende

arbeid, som kan hjelpe profesjonelle til å se de unge som aktive medskapere av seg selv, som

intensjonale og aktive deltakere i en kommunikasjonsprosess
 

Contact Us

Privacy policy
Powered by DSpace software

Service from Unit
 

 

Browse this CollectionIssue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsBrowse ArchiveCommunities & CollectionsIssue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us

Privacy policy
Powered by DSpace software

Service from Unit