Bevegelser i utakt

Abstract

The Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs (Bufdir) and their agencies (Bufetat) are developing competence and improving services to help young people with drug problems. Bufetat are building their knowledge base on these young people on evidence based outcome research. The voices of the young people and their own understanding of their, is not to be found in official plans and policies. This study results from a wish to provide a more nuanced understanding of these young people with drug problems and their life experiences, by synthesizing the findings from 6 different existing qualitative research studies. These studies present both young people in their own subcultures and in their meeting with the official system. This is due to the aim of the thesis, which is to explore how movements of the young people in subcultures, should give some insight into how the official system should develop their support services. The main focus of this thesis is how young people with extensive drug experience understand their situation and needs, and how knowledge about how they experience the world should provide direction for services from Bufetat. The theoretical framework used in this study is based upon a social constructive perspective, mainly represented through Pierre Bourdieu’s conflict theoretical synthesis and Michel Foucault’s discursive concept. Analysis in the study shows that the young people solve complicated life experiences by orientation towards environments that are not aligned with what is expected in society. They are trying to construct boundaries where they can feel safe, recognised, confirmed and respected. The analysis show that the drugs have different functions in the life of young people, and that the young people’s recognition project has gender implications. In the system world the young people meet controlling boundaries, focusing on obedience and discipline. These can be experienced as insulting and degrading for young people’s dignity and self worth. But the young people also have experience with professionals where they meet recognition, dignity and respect. The findings in this study together with the theoretical framework argue that the approach taken by Bufetat does not correlate with the evidence of what the youth need to help them make comprehensive changes in their lives. Areas this study indicates as important in further service development for the young people with extensive drug experience are as follows: Long term and involved ‘care bases’, the collective as a development arena, experiences from street culture seen as acceptable competence, understanding of gender implications in child welfare. The study also offers a structural model for competence and the understanding of support work which can help professionals to see the young people as active co-creators of themselves, and as active participants in a communication process.

SAMMENDRAG Barne-, ungdoms- og familietaten (Bufetat) skal utvikle kompetanse og bygge opp et tiltaksapparat som kan hjelpe unge med omfattende ruserfaring bedre enn det etaten har greid til nå. Bufetat bygger sin kunnskapsforståelse av de unge på evidensbasert effektforskning. De unges egen stemme, og de unges forståelse av egen situasjon, glimrer derimot med sitt fravær i alle grunnlagsdokumenter og utviklingsplaner. Denne studien er et resultat av et ønske om å bidra til en mer nyansert forståelse av disse unge, gjennom allerede eksisterende kvalitativ forskning. Studien ser på hvordan de unges opplevelse av livsverden identifiseres i forskningslitteratur, gjennom å syntetisere funnene i seks ulike forskningsstudier. Studiene representerer både de unges livsverden i subkulturelle miljøer, og de unges møte med systemverden. Dette ut fra at studiens formål er å undersøke hvordan bevegelser i subkulturen for de unges del, bør få betydning for hvordan hjelp innrettes fra systemverdens side. Hovedproblemstillingen dreier seg om hvordan unge med omfattende ruserfaring opplever sin situasjon og behov, og hvordan kunnskap om de unges livsverden bør få betydning for hjelpetiltak fra Bufetats side. Studiens teoretiske forståelsesramme bygger på en sosialkonstruktivistisk tilnærming, hovedsakelig representert gjennom Pierre Bourdieus konfliktteoretiske syntese og Michel Foucaults diskursbegrep. Analysene i studien viser at de unge løser kompliserte livsforhold gjennom å orientere seg mot miljøer som beveger seg i utakt med det som er forventet i majoritetssamfunnet. De prøver å konstruere rammer hvor de kjenner seg trygge, anerkjente, bekreftet og respektert. Analysene viser at rusmidlene har ulik funksjon i de unges liv, og at de unges anerkjennelsesprosjekt har kjønnede implikasjoner. I møter med systemverden, viser analysene at de unge møter rammer som fremmer kontroll, lydighet og disiplin - systemer som virker krenkende og degraderende for opplevelse av egen verdighet og selvforståelse. De unge har også erfaring med systemrepresentanter hvor møter kjennetegnes av gjensidighet, anerkjennelse, verdighet og respekt. Med bakgrunn i det empiriske materialet og egen teoretisk forståelsesramme, argumenterer studien for at Bufetats kunnskapssyn bygd på såkalt evidensbasert praksis samsvarer dårlig med kunnskapen studien gir om hva de unge trenger for å kunne gjøre omfattende endringer i livene sine. Områder som peker seg ut som sentrale i tiltaksutvikling for unge med omfattende ruserfaring er følgende: langsiktige og forpliktende omsorgsbaser, fellesskapet som utviklingsarena, erfaringer fra gatekultur til nytte, forståelse av kjønn i barnevernsarbeid. Studien tilbyr også en strukturmodell for kunnskap og forståelse av hjelpende arbeid, som kan hjelpe profesjonelle til å se de unge som aktive medskapere av seg selv, som intensjonale og aktive deltakere i en kommunikasjonsprosess