Ute for vær og vind på havet. Foreldres opplevelser når det nyfødte barnet må legges inn på sykehus

Abstract

Summary A newborn infant's illness and hospitalization has consequences for the parents. By looking at the parent's experiences through a lifecourse perspective, the complete situation appears. Past experiences, backgrounds, networks and significant others, contexts, in addition to the current situation is significant for the parents in their meeting with the health care system and affects the processing of the crisis as well as to what extent long term effects occur. By using the coping theory, attachment theory and crisis theory, different aspects of the parents' challenges and experiences are sought to be clarified. Purpose: The purpose of this study was to gain a greater and more nuanced understanding of these parent's experiences in this situation. The research questions dealt with the similarities and differences between the mothers and fathers experiences of the same events as well as which circumstances influenced the parents experiences of their childs illness and hospitalization, and how these circumstances influenced the parents. The focus has been the differenciation between the individual and the overall perspective seen from the parents viewpoint. Furthermore, coping and processing the crisis were central themes. Method: The method was a retrospective comparative study in which eight couples were interviewed. Each parent was interviewed seperately (16 interviewes) and each child's mother and father were compared to each other. The children's age, extent of illness and treatment varied widely and the distance to the hospital differed between the families. Some parents were first-time parents while others had more than the one child. For the analysis, systematic text condensation and narrative analysis was used. The eight narratives demonstrate a condensed, chronological presentation of the interviewes with the parents. Text condensation provided the study's findings and results. Results: The mothers and fathers experienced their infants illness and hospitalization similarly and differently. Both felt a lack of control and were very alert at all times. The fathers wished to support the mothers, but gets an exterior, multi tasking role. The fathers supress their feelings and needs. The mothers also put their own needs aside, but show their emotions. Siblings of the infants have few or no rights, which have consequences for them and their parents. The parents felt they received adequate information and that the academic skill was good, but an imbalance emerged in power relations between the parents and the staff. All communication and individual attention can be improved. Thus, much of the parents struggles are not apparent to the staff, and can lead to a lack of understanding towards the parents, resulting in a loss of trust and confidence. This influences the processing of the crisis and can have long term consequences. The parents described the cooperation between the wards and other relevant departments as both good, and somewhat random and unstructured. Recomendations: Based on these findings it appears that parents of newborns who need to be admitted to the newborn intensive care unit, need the staff to emphasize open communication with a focus on individual facilitations, considering the parents entire situation. Key words: parenting, sick neonatals, emergency, treatment, coping, attachment, neonatal intensive care unit

Sammendrag Nyfødte barns sykdom og sykehusinnleggelse får konsekvenser for foreldrene. Ved å se på foreldrenes opplevelser gjennom et livsløpsperspektiv kommer det totale bildet fram. Tidligere erfaringer, bakgrunner, nettverk og signifikante andre, kontekster i tillegg til den aktuelle situasjonen spiller inn sammen med møtet med helsevesenet og påvirker bearbeiding av krise og i hvilken grad ettervirkninger oppstår. Ved å benytte mestringsteori, tilknytningsteori og kriseteori søkes ulike sider av foreldrenes utfordringer og erfaringer belyst. Hensikt. Hensikten med studien var å få økt og mer nyansert forståelse for disse foreldrenes opplevelser i denne sammenhengen. Forskningsspørsmålene omhandlet forskjeller og likheter mellom mors og fars opplevelse av samme hendelse, samt hvilke forhold som hadde betydning for foreldrenes opplevelse av barnets sykdom og sykehusopphold, og hvordan disse forholdene påvirket foreldrene. Fokus har vært skillet mellom det individuelle og helhetsperspektivet sett i fra foreldrenes ståsted. Videre har mestring og bearbeiding av krise vært sentral tema. Metode. Metoden var en retrospektiv studie med komparativ design der åtte foreldrepar ble intervjuet. Hver forelder ble intervjuet hver for seg (16 intervju), og mor og far til det samme barnet ble sammenlignet med hverandre. Barnas alder og grad av sykdom og behandling varierte veldig, og avstand til sykehuset var både kort og lang, samt at noen av foreldrene var førstegangsforeldre mens andre var flerbarnsforeldre. Analysemetodene systematisk tekstkondensering og narrativ analyse ble brukt. De åtte narrativene viser en fortettet, kronologisk fremstilling av intervjuene med foreldrene. Tekstkondenseringen ga studiens funn og resultater. Resultater. Mor og far opplever barnets sykdom og sykehusopphold både likt og ulikt. Begge føler mangel på kontroll og er på vakt hele tiden. Far ønsker å støtte mor, og får en utenfra- og multirolle. Han undertrykker egne følelser og behov. Mor setter også egen behov til side, men viser følelser. Søsken til barnet har få eller ingen rettigheter, noe som får konsekvenser både for dem og foreldrene. Foreldrene mente de fikk god informasjon og at den faglige dyktigheten var god, men det kom også fram asymmetri i maktforholdet mellom foreldrene og personalet. Samt at kommunikasjon og det individuelle fokuset kan forbedres. Store deler av foreldrenes utfordringer er dermed lite synlig for personalet, og til sammen kan dette føre til liten forståelse overfor foreldrene med tap av tillit og trygghet som resultat. Dette innvirker på bearbeidingen av krisen med senvirkninger som følge. Foreldrene beskrev samhandlingen mellom avdelinger og instanser både som god og noe tilfeldig og ustrukturert. Anbefalinger. Med bakgrunn i studiens funn, kan det se ut til at foreldre til nyfødte barn som må legges inn på nyfødtintensiv avdeling, har behov for at personalet vektlegger åpen kommunikasjon med fokus på individuell tilrettelegging rundt foreldrenes totale situasjon. Nøkkelord: foreldre, syke nyfødte barn, krise, bearbeiding, mestring, tilknytning, nyfødtintensiv avdeling