dc.contributor.author | Aurdal, Åse | |
dc.contributor.author | Skjelten, Ingrid Myklebust | |
dc.date.accessioned | 2013-01-14T12:54:52Z | |
dc.date.available | 2013-01-14T12:54:52Z | |
dc.date.issued | 2013 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/153786 | |
dc.description.abstract | Summary
This thesis is about modernizing the public sector, and how social and structural conditions contribute to define and change the terms for professional practice. We have used Mitchell Dean and his governmentality analysis as a theoretical base to look at how prevailing governmentalities emerge as terms for practice. Our starting point is family counselling and what happens there in the light of these perspectives. In 2006, a process in family counselling named “User-oriented quality improvement” started. As a result of this process, it was decided that family counselling will use the clinical tool “Client-Directed, Outcome-Informed Therapy” (KOR) for systematic feedback in therapy. Family counselling will also offer an “individualized evidence-based treatment”. The Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs (Bufdir) is responsible for this development and for implementation of KOR in the whole service. They have received their mandate from the Ministry (BFD). There are two documents that describe the thinking and the process relating to "User-oriented quality improvement" and the introduction of KOR in family counselling. In these documents it is taken for granted that the introduction of KOR and evidence base will improve quality. Our research question is to ask whether an evidence-based family counselling is a better family counselling. In connection to this, we ask if an injunction of clinical feedback tool in therapy makes therapy better, and whether the result of research and being denoted as evidence-based will ensure quality and make therapy better. These questions are directed to Bufdir’s own analysis and argumentation as it emerges from the above-mentioned documents. We use discourse analysis as a method to analyze the two documents and the context in which they are a part. The approach to discourse analysis that is applied is described by Iver Neumann, and is based on part of Michael Foucault's theory. We have through our analysis found that the process "User-oriented quality improvement" and the introduction of KOR in family counselling is guided by a motivation and an injunction that family counselling must be modernized in line with prevailing governmentalities in society. These governmentalities set the conditions for professional practice, and apply therefore far beyond family counselling's situation. The clinical tool KOR should be used for purposes beyond the clinical context, e.g. supervision and management, and consequently other purposes reach the therapy room. Whether an evidence-based family counselling and introduction of KOR becomes a better family counselling is an open, empirical question. We find, however, that the new systems will be able to create a different family counselling with a different professional logic for what creates quality in therapy. This can change the discourse on family counselling’s therapy, and the prevalent clinical logic in the family counselling’s knowledge tradition. | en |
dc.description.abstract | Sammendrag
Denne oppgaven handler om moderniseringen av offentlig sektor, og hvordan samfunnsmessige og strukturelle forhold er med å definere og endre vilkårene for profesjonell yrkesutøvelse. Vi har brukt Mitchell Dean og hans governmentalityanalyse som et overordnet teoretisk utgangspunkt for å se på hvordan rådende styringsmentaliteter nedfeller seg som vilkår for profesjonsutøvelse. Vårt utgangspunkt er familievernet og hva som skjer der i lys av disse perspektivene. I 2006 startet en prosess i familievernet som fikk navnet ”Brukerrettet kvalitetsutvikling”. Som en følge av denne prosessen ble det besluttet at familievernkontorene skal ta i bruk det kliniske verktøyet ”Klient – og resultatstyrt praksis” (KOR) for systematisk tilbakemelding i terapi. Familievernet skal også tilby en ”individualisert evidensbasert behandling”. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er ansvarlig for dette utviklingsarbeidet, og for implementering av KOR i hele tjenesten. De fikk sitt mandat fra Barne- og familiedepartementet (BFD), (nå BLD). Det foreligger to dokument som beskriver tenkning og prosessen knyttet til ”Brukerrettet kvalitetsutvikling” og innføring av KOR i familievernet. I disse dokumentene tas det for gitt at innføring av KOR og evidensbasering vil gi bedre kvalitet. Vår problemstilling er å stille spørsmål ved om et evidensbasert familievern blir et bedre familievern. I tilknytning til dette spør vi om pålegg av klinisk verktøy for tilbakemelding i terapi gjør terapi bedre, samt om resultat fra forskning og det å ha fått betegnelsen evidensbasert vil sikre kvalitet og gjøre terapi bedre.
Disse spørsmålene stilles til Bufdirs egen analyse og argumentasjon slik den framgår av nevnte dokumenter. Vi bruker diskursanalyse som metode for å analysere de to dokumentene og den konteksten de er en del av. Tilnærmingen til diskursanalyse som benyttes er beskrevet av Iver Neumann, og bygger på deler av Michael Foucaults teori. Vi har gjennom vår analyse funnet at prosessen ”Brukerrettet kvalitetsutvikling” og innføring av KOR i familievernet er styrt av en motivasjon og et pålegg om at familievernet skal moderniseres i tråd med rådende styringsmentaliteter i samfunnet. Disse styringsmentalitetene setter betingelser for profesjonell yrkesutøvelse, og gjelder derfor langt utover familievernets situasjon. Det kliniske verktøyet KOR skal brukes til formål utover den kliniske konteksten, som tilsyn og styring, og dermed kommer andre formål helt inn i terapirommet. Om et evidensbasert familievern og innføring av KOR blir et bedre familievern er et åpent, empirisk spørsmål. Vi finner imidlertid at de nye systemene vil kunne skape et annet familievern med en annen faglig logikk for hva som skaper kvalitet i terapi. Dette kan endre diskursen om familievernets terapi, og den kliniske logikken som har vært rådende i familievernets kunnskapstradisjon. | no_NO |
dc.language.iso | nob | no_NO |
dc.subject | familievern | no_NO |
dc.subject | styringsverktøy | no_NO |
dc.subject | Klient- og resultatstyrt praksis - KOR | no_NO |
dc.subject | evidensbasert praksis | no_NO |
dc.subject | Bufetat | no_NO |
dc.subject | styringsideologi | no_NO |
dc.subject.ddc | 362.8286 | |
dc.subject.ddc | 353.5331 | |
dc.subject.other | diskursanalyse | no_NO |
dc.title | Et evidensbasert familievern – et bedre familievern? En diskursanalyse av innføringen av det kliniske verktøyet ”Klient- og resultatstyrt praksis” (KOR) i familievernet | no_NO |
dc.type | Master thesis | no_NO |
dc.subject.nsi | 360 | |
dc.subject.nsi | 242 | |
dc.subject.nsi | styringsdokument | no_NO |
dc.source.pagenumber | 144 | no_NO |