Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRotaru, Svetlana Iuri
dc.date.accessioned2012-09-12T12:29:36Z
dc.date.available2012-09-12T12:29:36Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/153796
dc.description.abstractSummary The public sector has been exposed to major reorganizations due to New Public Management, dominated by a neo-liberal ideology based on market-inspired models. This type of thinking has established new relationships between actors and the system. This means that social services are based on contract management, performance management, efficiency and quality. Welfare State's desire to increase the quality of services has been channeled through a set of guidelines that shows the tendency to control the social workers' professional autonomy and decision-making. Government interest in social workers' practice has increased because of various reasons. Foremost, due to the Medias efforts in taking up cases of abuse of power and unsatisfied users of social services. This has led to a decline in confidence in professions from the government and society. As a consequence, the welfare state assumed the role of repairing this decline by ensuring the quality of social services. Because the quality is directly related to the exercise of discretion, the attention is focused on the control of the clinical practice. This study represents an attempt to identify the institutional conditions that affect social workers' practice, and the effects they have on exercise of discretion. That is to contribute to a deeper and more shaded understanding of the social workers' practice and the challenges they have to face. The study is based on two theoretical perspectives: Dean Mitchell's analysis of government and Michael Lipsky's theory of street-level bureaucracy. The methodological approach is a meta-synthesis conducted on the basis of nine research papers. The results show that the neo-liberal mentality that dominates the western society forms the framework for the practice and leads to downscaling of professional autonomy. At the same time, the study shows that social workers are able to rebalance their autonomy through their expertise and collegial approach. Moreover, the study underlines a shift in the balance of power from professionals to users and the organization that does not necessarily lead to reduced scope for discretion, but assumes that the judgment can be seen as degrees of freedom that can be considered in each case.no_NO
dc.description.abstractSammendrag Den offentlige sektoren har vært utsatt for store omorganiseringer som skyldes New Public Management, dominert av en neoliberalistisk ideologi som bygger på markedsinspirerte modeller. Denne typen tenkning har etablert nye forhold mellom aktørene og systemet. Det vil si at sosialtjenestene bygger på kontraktstyring, resultatstyring, effektivitet og kvalitet. Velferdsstatens ønske om å øke kvaliteten på tjenester har blitt kanalisert gjennom et sett retningslinjer som viser tendensen til å kontrollere sosialarbeidernes profesjonell autonomi og beslutningsprosessen. Statens interesse for sosialarbeidernes praksis har økt av forskjellige grunner. Først og fremst har massemediene tatt opp saker om maktmisbruk og misfornøyde brukere i sosialtjenester. Dette har ført til at profesjonene har tapt tillit fra staten og samfunnet. Som konsekvens har velferdsstaten påtatt seg å korrigere dette tillitstapet gjennom å sikre kvaliteten på sosialtjenester. Siden kvaliteten står i direkte sammenheng med skjønnsutøvelsen, har oppmerksomheten blitt rettet mot kontroll av den kliniske praksisen. Denne studien er et forsøk på å vise vilkårene som påvirker skjønnsutøvelsen i sosialarbeidernes praksis. Hensikten er å bidra til en dypere og nyansert forståelse av sosialarbeidernes praksis og utfordringene som de står overfor. Studien bygger på to teoretiske perspektiver: Mitchell Dean sin analysis of government og Michael Lipsky sin teori om street-level bureaucracy. Den metodologiske tilnærmingen er en metasyntese gjennomført på grunnlag av 9 forskningsartikler. Resultatene viser at den neoliberalistiske mentaliteten som dominerer det vestlige samfunnet danner rammebetingelser for praksisen og fører til innskrenkningen av den profesjonelle autonomien. Samtidig viser studien at sosialarbeiderne er i stand til å rebalansere handlingsrommet, gjennom sin kompetanse og kollegial tilnærming. Dessuten peker studien på et skifte i maktbalansen fra profesjonelle til brukere og organisasjonen, som ikke nødvendigvis fører til redusert rom for skjønn, men som kan sees som at skjønnsutøvelse gis ulike grader av frihet som må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
dc.language.isonobno_NO
dc.subjectsosialt arbeidno_NO
dc.subjectskjønnsutøvingno_NO
dc.subjectinstitusjonelt rammeverkno_NO
dc.subjectstyringsideologino_NO
dc.subjectsakshandsamingno_NO
dc.subjectrammevilkårno_NO
dc.subjecthandlingsromno_NO
dc.subjecttenestekvalitetno_NO
dc.subjectautonomino_NO
dc.subjectfridomsgradno_NO
dc.subjectsosialarbeidno_NO
dc.subject.ddc361.32
dc.titleNot bad but dangerous! Hvordan påvirker institusjonelle vilkår skjønnsutøvelsen i sosialarbeidernes praksis? En kvalitativ metasynteseno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsi360no_NO
dc.subject.nsi242
dc.source.pagenumber133 sno_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel