Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet

Abstract

Denne rapporten er skriven på oppdrag frå Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret). Føremålet har vore å auke kunnskapen om korleis regionale aktørar arbeider med bygde- og lokalsamfunnsutvikling (BLU). Arbeidet er avgrensa til fylka Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Møreforsking og ideas2evidence har fokusert på kva arbeidsmåtar, inkludert kva former for samarbeid, dei tre aktørane Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Innovasjon Norge nyttar for å nå ut til lokalsamfunna med sitt utviklingsarbeid. Med utgangspunkt i at fylka får likelydande oppdrag frå departementa, der berre pengesummen er spesialtilpassa det einskilde fylket, har vi lagt vekt på å få fram i kva grad, på kva måte og kvifor arbeidsmåtane likevel varierer frå fylke til fylke. For å få fram dette har vi intervjua representantar frå Fylkesmannen og Fylkeskommunen i kvart av fylka, og trekt inn representantar frå Innovasjon Norge der dei har vore sentrale samarbeidspartnarar. Med bygde- og lokalsamfunnsutvikling meiner vi arbeid og tiltak som stimulerer til at bygder og andre lokalsamfunn skal bli gode stader å bu i. Arbeidet er kopla til eit sett verkemidlar som skal mobilisere aktørar i lokalsamfunna til å ta tak i lokale ressursar for å utvikle gode sosiale arenaer og næringsverksemder. Det ligg såleis eit bottum-up perspektiv til grunn for satsinga. Bygde- og lokalsamfunnsvikling er kollektive tiltak; det skil seg frå vanleg næringsutvikling ved at tiltaket skal komme lokalsamfunnet til gode, og ikkje berre entreprenøren/bedriftseigaren. Ein skal med andre ord på å stimulere kollektivt entreprenørskap. I rapporten ser vi at dei fire Vestlandsfylka har gripe det handlingsrommet dei har fått av departementa til å utforme bygde- og lokalsamfunnsutvikling på litt ulike vis. Vår oppgåve har vore å samanlikne og vise korleis dei fire fylka driv bygde- og lokalsamfunnsutvikling . Vi har derfor ikkje gått i djupna på kvifor ulike modellar har vorte valt, men antyder det heng saman med den regionale konteksten. Med regional kontekst tenkjer vi ikkje berre på at behov og interesser knytt til ulik nærings- og busetnadsstruktur (senterstruktur) er forskjellig, men og det at kvart fylke gjennom tidene har utvikla arbeidsmåtar og nettverkskonstellasjonar som ikkje lar seg endre over natta sjølv om signal ovanfrå, frå staten eller frå eigne leiarar, tilseier at det er ønskeleg.Dei tre viktigaste dimensjonane vi har samanlikna fylka etter er - Regionalgeografisk kontekst og fordeling av ressursar mellom sentrum og periferi - Korleis dei organiserer arbeidet og korleis dialogen med lokale samfunnsentreprenørar - Organisering og partnarskap Rogaland: Marginal og integrert del av ‘regional utvikling’ Med ti byar av ulik storleik, sterkt press på infrastruktur og arealbruk og eit næringsliv som stiller store krav til offentleg tilrettelegging, har arbeidet med utvikling av bygder og lokalsamfunn hatt låg prioritet i Rogaland. Rogaland er da også det fylket som - ut frå ‘objektive kriterier’ knytt til befolkningsstruktur og omstillingsbehov – har fått færrast kroner frå departementa til dette føremålet. Hos fylkeskommunen er arbeidet med bygde- og lokalsamfunnsutvikling eit marginalt arbeidsfelt som er vanskeleg å skilje ut frå arbeidet med regional utvikling i si alminnelegheit. Dei har soleis valt å bruke mykje av midlane på infrastrukturtiltak, mellom anna av di dei meiner at gode pendlingsmoglegheiter til byar og tettstader styrker busetnaden i landlege strøk. Ein anna viktig strategi for Rogaland er å utvikle matnæringa. Så sjølv om bygde- og lokalsamfunnsutvikling er definert som eit eige innsatsområde hos Fylkesmannen, så er arbeidet i hovudsak knytt til å ta vare på og utvikle eit aktivt og effektivt landbruk. Dette fordi dei meiner bygdene kjem styrka ut av å ha eit solid tradisjonelt bein å stå på. Då blir det lettare å utvikle nye næringar også. For å nå ut til lokalsamfunna med sine satsingar, arrangerer Fylkesmannen og Fylkeskommunen årleg til ein konferanse for å invitere kommunar, regionråd og næringsliv til å søkje prosjektmidlar til bygde- og lokalsamfunnsutvikling. Dei stiller gjerne opp i styringsgrupper og liknande til dei prosjekta som vert finansiert. I dette ligg det potensiale for dialog og gjensidig læring. Likevel sit vi igjen med eit inntrykk av at dei regionale aktørane, i alle fall fylkeskommunen, i liten grad er opptekne av å vere i dialog med, eller proaktive i forhold til, lokalsamfunnsentreprenører. Hordaland: Proaktivt, ”ei dør”-politikk i vel-utvikla partnarskap I Hordaland har Fylkesmannens landbruksavdeling, Fylkeskommunens regionalavdeling og Innovasjon Norge funnet saman i ein partnarskap for å ta seg av arbeidet med bygde- og lokalsamfunnsutvikling. Dei er opptekne av å stå fram som “ei dør” og frontar ikkje at dei kjem frå ulike institusjonar. I praksis driv dei utviklingsarbeid gjennom å reise ut i lokalsamfunna – saman - for å informere, mobilisere og bidra med kompetanse. Prosjekta dei støtter skal vere kollektive tiltak, drive av fleire lokale aktørar, og kommunen skal ha ei forpliktande rolle i arbeidet. Satsinga er samtidig fylkesnivået si satsing på Lokal samfunnsutvikling i kommunane (LUK), og er an.no: ein nettportal - LivOGlyst: Prosjekt initierte og drivne av kollektive entreprenører for å auke verdiskaping og trivsel på lokalt nivå. - Kommuneprosjektet: Styrke førstelinetenesta for næringsutvikling i kommunane . Partnarskapen er aktive ute i felten for å vere i dialog og få opp de gode prosjekta. I motsetning til Rogaland er Bygde- og lokalsamfunnsutvikling er eit tydeleg satsingsfelt i Hordaland. Dei er også opptekne av å få bynære strøk med i satsinga, men hittil er minst 95% av midlane brukt til tiltak i distrikta. BLU- satsinga består av ter element Sogn og fjordane: Tilbaketrekt rolle som finanisør av utviklingsprosjekt Arbeidet med bygde og lokalsamfunnsutvikling i Sogn og Fjordane er organisert i eit partnarskap mellom Fylkesmannens landbruksavdeling, Næringsavdelinga og Planavdelinga i fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Midlane som blir avsett til BLU er ikkje slått saman i ein pott slik som i Hordaland, men vert administrert av kvar avdeling for seg. Tilnærminga til bygde- og lokalsamfunnsutvikling skil seg også mellom dei ulike avdelingane. Fylkesmannens landbruksavdeling driv størsteparten av sin aktivitet direkte inn mot bygder og lokalsamfunn, Innovasjon Norge i hovudsak mot bedrifter og etablerarar, medan næringsavdelinga og planavdelinga opererer meir i dialog med kommunar og organisasjonar, høvesvis med næringssaker og plansaker. Ein kan såleis slå fast at aktørane innan partnarskapen har ei klar arbeidsdeling – med ansvar for sine felt. I føringar frå sentralt hald ligg det forventningar om at fylkesmannen si rolle skal vere meir tilbaketrekt, med meir ansvar for kontroll, medan fylkeskommunen skal ha rolla som utviklingsaktør. For Sogn og Fjordane fungerer framleis den gamle rolleinndelinga. Representantar for fylkeskommunen opplever ikkje at dei har vore svært aktive i utviklingsrolla så langt, og dei har heller ikkje oppfatta at FMLA si rolle har vorte meir tilbaketrekt. Som leiar i partnarskapet, er dei innforstått med at dei bør ha ei leiande rolle i utviklingsarbeidet, men det betyr ikkje at ikkje FMLA må vere med. I tillegg er dei klare på at også Innovasjon Norge må vere med. Gjennom kartlegging av BLU-aktiviteten i Sogn og Fjordane sit vi igjen med eit inntrykk av at dei fire avdelingane meir opptrer som støttespelar og instans for fordeling av økonomiske midlar og støtteordningar enn ein utviklingsaktør/pådrivar for kommunar og lokalsamfunn. Fylkesmannen ser det som viktig å myndiggjere dei som skal drive tiltaka ute i lokalsamfunna. Fylkeskommunen er oppteken av å styrke kommunane i deira utviklingsarbeid gjennom å auke deira kapabilitet. Få konkurrerer med dei offentlege aktørane i Sogn og Fjordane om rolla som utviklingsaktør – det offentlege tek etter vår oppfatning ei litt tilbaketrekt rolle som støtteapparat for kommunane – dei er mindre proaktive enn dei andre fylka. Møre og Romsdal: “Ei-dør”-politikk med proaktiv rolle i lokale utviklingsprosjekt Gjennom “Einskapsfylke” har avdelingane på fylkesnivå fått god kjennskap til kvarandre sine arbeidsområder og metodar. I likskap med Hordaland er Møre og Romsdal oppteken av å vere ein kompetanseinstitusjon for kommunane i fylket. Dei ønskjer ikkje berre å bli sett på som ein bank eller ein pengesekk, men vil først og fremst vere etterspurt på grunn av kompetansen. Pengane dei disponerer skal smørje systemet. Dei ønskjer å vere ein aktiv og tydeleg medspelar i arbeidet med å sikre bærekraftig vekst, verdiskaping, nyetablering, forsking og utvikling, attraktive og dynamiske lokalsamfunn. For å oppnå dette ser dei det som naudsynt å vere i dialog med kommunane og avdekke både kva som er felles utfordringar og kva som er spesifikt for den einskilde kommune. Arbeidet med bygde- og lokalsamfunnsutvikling i Møre og Romsdal blir fronta under ein felles paraply – Hoppid – som partnarskapen har definert som eit felles ”varemerke”. Dei ulik avdelingane på fylkesnivå står samla om å ha ein tett dialog og samarbeid med kommunane. Dei har ei brei tilnærming til lokalsamfunnsutvikling gjennom å involvere både byar og omlandskommunar; i likskap med Hordland ser dei at dette har vorte viktig for å auke bustadsattraktiviteten og såleis også rekrutteringa av høgt kvalifisert arbeidskraft. Brei mobilisering gjennom Sunnmøre i framtida og tilsvarande prosess i Romsdal og Nordmøre, skal bidra til at regionane finn fram til viktige satsingsområde og likeeins utviklar ei erkjenning av nytten av å dra lasset i lag. -- Alle fylka har ei brei forståing av kva bygde- og lokalsamfunnsutvikling skal dreie seg om; alle er opptekne av at det er eit arbeid som i prinsippet skal gjelde heile fylket, både by og land. Med unnatak av Rogaland, der BLU er integrert i infrastrukturtiltak innafor regional utvikling, har det har likevel vist seg vere vanskelig å få med prosjekt frå dei største byane og deira omland. Det kjem truleg av at lag og organisasjonar i desse område ikkje har tradisjon for å opprette slike prosjekt og for å få dei delfinansiert av det regionale nivået. Dei som jobbar med BLU har heller ikkje tradisjon for å fokusere på sentrale område eller område i vekst. Miljøa som jobbar med bygde- og lokalsamfunnsutvikling er oversiktlege i alle fylka. Dei har utvikla eit godt fungerande partnarskap som fungera godt på tvers av organisasjonane, i Rogaland og Sogn og fjordane det står att noko arbeid for å klare å opptre samordna ut mot brukargruppene; slik dei i stor grad har klart i Hordaland og Møre og Romsdal. Arbeidsmåtane varierer noko også. I Rogaland (gjeld fylkeskommunen meir enn fylkesmannen) og Sogn og fjordane er dei i mindre grad enn dei to andre fylka opptekne av å vere proaktive ut i kommunane for å heie fram og hjelpe til med å få i gang gode utviklingsprosjekt. Dei sit i større grad å ventar på søknader frå aktørar på lokalt nivå. Møre og Romsdal og Hordaland har nokså like måtar å arbeid på innanfor dette feltet.