Show simple item record

dc.contributor.authorRingstad, Anita
dc.date.accessioned2015-11-03T08:54:17Z
dc.date.available2015-11-03T08:54:17Z
dc.date.issued2015-05
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2359041
dc.description.abstractAbstract Background: In the recent years, there has been a major focus on sickness absence. Much of the research and debates have centered on the harmful aspects of the work. It has nevertheless been a change of focus to emphasize workers' presence and the health promoting aspects of work in recent years. Yet, there`s still few studies that emphasize what promotes health in the workplace. The purpose of this study is to investigate factors that might be associated with long-term work presence. Finding such positive factors, might be used to develop health-promoting workplaces. Method: The study is a quantitative cross-sectional study that used data from Friskgården databank. It consists of data collected in all Friskgårder in Norway. Participants in the study are employees of companies connected to FriskBedrift. FriskBedrift is an educational program given to companies with the aim of strengthening managers, employees and working environment in a long-term presence perspective. Results: 1398 employees participated in the study, 75 % women and 25 % men. Of these, 24.1 % had long-term presence last 12 months. Men (28. 9 %) had slightly larger long-term presence than women (22.5 %). There was generally little difference between the long-term presence group and absence groups in relation to age, full- or part-time employment and education. Work environment, work engagement and SOC showed small but statistically significance in mean-scores related to presence and absence groups. Regression result showed that system-oriented work environment, work engagement, SOC and gender had significant influence on presence and absence. The independent variables explained only 6.8 % of the total variance in the presence and absence. For women the model explained 6.2 %. System-oriented work environment, work engagement, SOC and education had significance. For men the model explained 8.9 %. Work engagement and fullor part-time employment had significance. Conclusion: The study concluded that work environment, work engagement and SOC had small, but statistically significant correlations with the long- term presence and sickness absence. SOC, work engagement, system-oriented work environment and education were associated with the presence for women. Work engagement had the strongest correlation with men's presence. Based on these results, it might be interesting to explore further workplace health-promoting factors. Key words: Long-term work presence, work ability, workplace health promotion, work environment, work engagement, sense of coherence (SOC), JD-R model, gender. Side 3 av 101nb_NO
dc.description.abstractSammendrag Bakgrunn: Det har vært et stort fokus på sykefravær siste tiden. Mye av forskningen og debattene har dreid seg om de skadelige sidene ved arbeidet. Det har likevel vært en endring av fokus til å vektlegge arbeidstakeres nærvær og arbeidets helsefremmende sider siste årene. Til tross for det, påpekes det at det enda er få studier som vektlegger hva som fremmer helse på arbeidsplassen. Formålet med denne studien er å undersøke faktorer som kan ha sammenheng med langtidsnærvær på arbeidsplassen. Å finne positive faktorer som kan virke fremmende på arbeidsplassen kan kanskje benyttes i det videre arbeidet med å utvikle helsefremmende arbeidsplasser. Metode: Studien er en kvantitativ tverrsnittstudie som har benyttet data fra Friskgården databank. Den består av data innsamlet hos alle Friskgårdene i Norge. Deltagerne i denne studien, er ansatte i bedrifter tilknyttet tiltaket FriskBedrift. Det er et opplæringsprogram gitt til bedrifter med mål om å styrke ledere, ansatte og arbeidsmiljø i et langtidsfriskperspektiv. Resultat: Det var 1398 personer som har deltatt i studien. 75 % av disse var kvinner, og 25 % menn. Av disse var det 24,1 % som hadde hatt langtidsnærvær siste 12 måneder. Menn (28,9 %) hadde noe høyere andel langtidsnærvær enn kvinner (22,5 %). Det var generelt små forskjeller mellom langtidsnærværgruppen og fraværsgruppene i forhold til alder, stillingsprosent og utdanning. For både arbeidsmiljø, jobbengasjement og OAS er det en liten, men signifikant forskjell på gjennomsnittscorene for de ulike nærvær- og fraværsgruppene. Regresjonsanalysen viser at systemorientert arbeidsmiljø, jobbengasjement, OAS og kjønn har signifikant betydning for nærvær og fravær. De uavhengige variablene forklarte likevel bare 6,8 % av den totale variansen i nærvær og fravær. Hos kvinner forklarte modellen 6,2 %, og systemorientert arbeidsmiljø, jobbengasjement, OAS og utdanning hadde signifikant betydning. For menn forklarte modellen 8,9 %, og bare jobbengasjement og stillingsprosent hadde signifikant betydning. Konkusjon: Studien konkluderte med at både arbeidsmiljø, jobbengasjement og OAS har en liten, men signifikant korrelasjon til nærvær og fravær. OAS, jobbengasjement, systemorientert arbeidsmiljø og utdanning hadde sammenheng med kvinners nærvær. Jobbengasjement hadde størst sammenheng med menns nærvær. På bakgrunn av disse resultatene, kan det være interessant å utforske videre nærværsfaktorer i arbeidsmiljøet. Nøkkelord: Langtidsnærvær, arbeidsevne, helsefremmende arbeidsplasser, arbeidsmiljø, jobbengasjement, opplevelse av sammenheng (OAS), salutogenese, JD-R modellen, kjønn.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHøgskulen i Voldanb_NO
dc.subjectarbeidsfraværnb_NO
dc.subjectarbeidsnærværnb_NO
dc.subjectarbeidsevnenb_NO
dc.subjecthelsefremmingnb_NO
dc.subjectsalutogenesenb_NO
dc.subjectjobbengasjementnb_NO
dc.subjectarbeidsmiljønb_NO
dc.subjectjobbtilfredshetnb_NO
dc.subject.ddc331.256
dc.subject.ddc331.25762
dc.subject.ddc158.7
dc.titleHelsefremmende faktorer og langtidsnærvær på arbeidsplassen. En kvantitativ studie av sammenhengen mellom langtidsnærvær på arbeidsplassen og egenvurdert arbeidsmiljø, jobbengasjement og opplevelse av sammenhengnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Psychology: 260::Social and occupational psychology: 263nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213nb_NO
dc.source.pagenumber101nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record