Integrering av ikkje-vestelege flyktningar. Ei kvalitativ undersøking om korleis unge, mannlege, ikkje-vestlege flyktningar opplever å tilpasse seg eit norsk lokalsamfunn

Abstract

Summary This is an exploratory study of the integration process of young, male, non-western refugees in a Norwegian local society. The study is based on the experiences and opinions of four young men who have fled to Norway with no family, and who are living in a smaller local community. The information have been collected through four semi-structured interviews, and later seen in light of relevant literature about integration, language, culture and social capital. I wanted to interview refuges who have lived in Norway a couple of years to research what they have experienced and what they feel it is like to adapt to a new and unfamiliar society. This way the language barrier would be smaller or non-existent. Since this is a qualitative study, it does not aim to generalize the outcome for all young male refugees in the same local society. Experiences, thoughts and opinions about integration is a subjective matter, so different informants might have given a different result. One of the findings of the interviews is that learning the language is a key factor when it comes to integration. It was clear from all the informants that language is the root for further development, so this is something they all have worked at ever since arriving in Norway. They would all say that they are integrated in the Norwegian society today. The main reason for that is that they have learned the Norwegian language, gotten an education and a job. They all saw the importance of building social networks but not decisive to become integrated. The social aspect is more of a bonus, and something that will appear when one becomes safer and more comfortable in the society. At the same time, they want to address the importance of having a social network, because this means having people who you know and who can be of help, or just show some support of comfort throughout the everyday life. This network can consist of both other immigrants and Norwegians. Even though they do not believe that you must have a large social network to become integrated, they do believe it is important to have, if only as a helping hand to develop language, learn about the culture, find a job etc. Another important result of the survey is that the informants believe they have done what is necessary to achieve a successful integration process. However, if Norwegians would have been better at including the refugees, it would have been even better. This could be something as basic as communicating with them. This can be seen in correlation to language training, and the thought about use the language instead of just cramming in a classroom. This would have been a lot easier it the Norwegian people had been more social and easier to come into contact with. It is a common perception among the informants that Norwegians is too antisocial. It is not enough that the refugees work hard to become integrated, if the society does not welcome and include them. This is also a factor, which decides in what degree the immigrant population feel integrated and that the whole process will be seen as successful. Integration thus becomes a two way street.

Samandrag Denne oppgåva handlar om integreringsprosessen til unge, mannlege, ikkje-vestlege flyktningar i eit norsk lokalsamfunn. Den har teke utgangspunkt i erfaringane og meiningane til fire unge menn som har flykta til Noreg aleine, og som i dag er buset i eit mindre lokalsamfunn. Informasjonen som oppgåva er basert på har blitt funne ved hjelp av semistrukturerte intervju, der empirien seinare har blitt sett opp mot teori om integrering, språkopplæring, kultur og sosial kapital. Eg ville intervjue flyktningar som har budd i Noreg ei stund slik at dei har erfart korleis det er å tilpasse seg eit nytt samfunn, og for at språket ikkje skulle vere ei hindring for kommunikasjon. Studien er basert på kvalitativ metode og tek ikkje sikte på å generalisere resultatet, men vere ei kartleggingsstudie av korleis nokre tilfeldig utplukka flyktningar har erfart det. Gjennom intervjua kom det fram at spesielt språkopplæring er ein avgjerande faktor når ein skal bli integrert i eit samfunn. Det kom tydeleg fram frå alle informantane at det er språket som ligg til grunn for vidare utvikling, det er noko dei jobba hardt med å lære seg heilt frå dei kom til Noreg. Dei meinte alle at dei er integrert i samfunnet i dag. Mykje av grunnen til det er at dei har lært seg språket, tatt utdanning og funne seg ein jobb. Når det kjem til bygging av sosiale nettverk og sosial kapital synest dei at det er viktig, men ikkje avgjerande for å seie at dei er integrert. Det sosiale aspektet er meir ein bonus, og noko som kjem av seg sjølv når ein har blitt meir trygg og komfortabel i samfunnet. Dei vil samstundes ikkje ta vekk viktigheita av å ha eit sosialt nettverk, det sosiale kan vere til hjelp for andre faktor som dei meiner er avgjerande for å nå målet integrasjon. Eit funn i undersøkinga er at informantane meiner at dei har gjort det som dei føler er naudsynt for å få ein vellukka integreringsprosess, men noko som hadde gjort denne prosessen endå betre er om nordmenn hadde vore flinkare til å inkludere flyktningar i samfunnet. Dette kan vere noko så enkelt som kommunikasjon. Dette heng saman med språkopplæring, der dei meiner at det mest grunnleggande er å bruke språket aktivt. Dette hadde vore lettare å få til dersom nordmenn hadde vore meir sosiale og lettare å kome i kontakt med meiner informantane. Det hjelper ikkje at flykningar vil bli integrert, dersom samfunnet ikkje vil ta dei i mot. Dette er med på å avgjere kor integrert dei føler seg i det norske samfunnet. Integrasjon blir ein tovegs-prosess.