«Skamløse jenter». Diskursanalyse av kvinneperspektivet i mediedebatten om muslimske kvinner

Abstract

Summary Based on empirical studies on public debates regarding Muslim women in Norway, this study sought to investigate the way Norwegian media refers to Muslim women with emphasis on integration policies and human rights. Norman Fairclough’s critical discourse analysis is conducted in combination with Pierre Bourdieu’s social theory in order to analyse the current data. The analysed data consisted of articles concerning Muslim women that were published by two Norwegian online newspapers; Aftenposten and NRK, and it seems that the dominating discourse are strongly related to integration. The two main themes derived from these debates was the rebellion against honour in own culture and the permission or prohibition of wearing the veil/nikab when in public. The study illustrates a political requirement for an adaption of the society’s standards to be adequately integrated, and that a national prohibition of clothing appears to be a criterion. I call this a prohibition discourse, and I perceive this as the dominate discourse of today’s integration policy towards Muslim women. Prohibition of nikab is legitimized with arguments such as oppression of women and political agenda. The analysis, however, reveals that Muslim women’s subjective perception of veil is made invisible by political, and non-Muslim debates. Furthermore, the analysis reveals young Muslim women who revolt with honour culture, and critically position themselves in opposition to their own cultural and religious background. Discourse comes from a collective of examples that call themselves «shameless» and relates to gender equality, freedom and reinterpretation. I have chosen to call this a liberation discourse and refer to how it contributes in changing the women’s perspective of strong women on the rise, whilst at the same time supporting the view of Muslim women as oppressed. The analysis indicates different discourses that share the argument about women’s oppression, but also pinpoints how these women are fighting to change discourses by showing the community that their notions are not necessarily correct. The discussion about the veil revolves much around which symbolism the garment is given. The majority associates the veil with political symbolism, while Muslim women ties the veil to religion. The text shows how the majority negotiate with religious and cultural freedom in the issue of gender equality and Muslim women. The discourse about the veil as a religious symbol is therefore a crucial and relevant argument for human rights.

Sammendrag I dette studiet tar jeg utgangspunkt i Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse kombinert med Pierre Bourdieus sosialteori. Slik belyses kommunikasjonen mediene presenterer om muslimske kvinner i Norge. Spesielt i tilknytning til integreringspolitikken og menneskerettighetene. Den kritiske diskursanalysen viser hvilke karakteristikker og tankemønstre som benyttes om muslimske kvinner og hvem det er som sitter med defineringsmakten. Diskurser som ser ut til å dominere den nåværende diskursive orden om muslimske kvinner er tilknyttet integrering basert på et empirisk studie av tekster om muslimske kvinner i to norske offentlige nettaviser; Aftenposten og NRK. Hovedtema i mediene er opprør mot ærekultur fra eget miljø og tillatelse eller forbud av slør i det offentlige rom. Studiet viser et politisk krav om tilpassing til storsamfunnets normer for å bli tilstrekkelig integrert. Nasjonalt forbud av klesplagg ser ut til å vær et kriteria. Jeg kaller det forbudsdiskursen, og mener videre at diskursen dominerer dagens integreringspolitikk overfor muslimske kvinner. Forbud av nikab legitimeres med argumenter om undertrykkelse og politisk agenda. Analysen avdekker derimot at muslimske kvinners subjektive oppfatning av slør blir usynliggjort av politiske, og ikke-muslimske debattanter. Videre avdekker analysen unge muslimske kvinner som tar oppgjør med ærekultur og slik stiller seg kritisk til sin egen kulturelle og religiøse bakgrunn. Diskursen kommer fra et kollektiv av forbilder som kaller seg selv for «skamløse» og relaterer seg til likestilling, frihet og nytolkning. Jeg har valgt å kalle det en frigjøringsdiskurs og viser videre hvordan den bidrar til å endre kvinneperspektivet om sterke kvinner på fremmarsj, samtidig som den også støtter opp om synet på muslimske kvinner som undertrykket. Analysen viser ulike diskurser som deler argumentet om kvinneundertrykkelse. Studiet viser derimot også hvordan disse kvinnene kjemper for å endre diskurser ved å vise samfunnet at forestillingene om dem ikke nødvendigvis er riktig. Debatten om slør handler mye om hvilken symbolikk plagget blir gitt. Majoriteten gir plagg politisk symbolikk, mens muslimske kvinner ser sløret som religiøst. Teksten viser hvordan majoriteten forhandler med religions- og kulturfrihet i problematikken med likestilling og muslimske kvinner. Diskursen om slør som religiøst, er derfor avgjørende for at menneskerettighetene skal være et relevant argument.