De beste rådene, de kommer jo fra de andre pårørende. En kvalitativ studie av selvhjelpsgrupper for pårørende

Abstract

Bakgrunn: Å være pårørende til et familiemedlem som har en psykisk lidelse kan medføre store endringer i deres livssituasjon. De pårørende er ofte en del av pasientens nærmiljø og er ofte en viktig og nødvendig medhjelper i familiemedlemmets tilfriskning. På bakgrunn av pårørendes belastende livssituasjon kan de oppleve vansker med søvn, å føle seg utslitt, bli sykemeldt og få nedsatt livskvalitet. Om en skal ivareta familiemedlemmet er det nødvendig å ivareta seg selv. Denne studien tar utgangspunkt i intervju med pårørende til personer med psykisk lidelse og deres opplevelser og erfaringer med selvhjelpsgrupper. Denne oppgaven handler om hvordan selvhjelpsgrupper for pårørende til personer med psykiske lidelser kan fremme mestring. Metode: Kvalitativ forskningsdesign basert på et enkeltpersonintervju og et fokusgruppeintervju av til sammen fem pårørende. Studien har en deduktiv tilnærming. Antonovskys (2012) teori om opplevelse av sammenheng og Honneths (2003) teori om anerkjennelse blir brukt for å forstå pårørendes opplevelse av å delta i selvhjelpsgrupper. Funnene i studien har blitt fortolket og drøftet ut ifra teori og sentrale forskingsbidrag for å belyse oppgavens problemstilling. Intervjuene ble tatt opp ved bruk av lydopptaker, transkribert og analysert. Ved analysen av dataene har Malteruds (2013) systematiske tekstkondensering blitt brukt, med inspirasjon fra Kvale og Brinkmann (2015) teoretiske analyser av intervju. Funn: De pårørende beskrev selvhjelpsgruppen som et sted der de ble møtt med forståelse. Informantene opplevde at pårørende i selvhjelpsgruppen hadde en forkunnskap, slik at de kunne sette seg inn i utfordringene de andre deltakerne opplevde. Gjensidighet i gruppefelleskapet bidrar til at gruppene oppleves som meningsfulle. Funnene viser også at pårørende blir mer bevisst på å ivareta seg selv. Konklusjon: Analysen viser at selvhjelpsgrupper kan bidra til å fremme pårørendes mestring av utfordringer. Gjensidigheten i gruppen viste seg å være et viktig element gjennom utveksling av erfaring, råd og veiledning. Gjennom å være til hjelp for andre kunne de også følte seg som et verdsatt medlem i gruppen. Sammen kunne de pårørende finne alternative mestringsstrategier til å møte sine utfordringer. De kunne senere ta i bruk rådene de hadde fått i gruppen for å ivare ta seg selv, og på denne måten ha overskudd til å fortsette å ivareta familiemedlemmet.

Summary Background: Being a close relative of a person who suffers from a mental illness can cause major changes in their life situation. Relatives constitute an essential part of patients immediate support environment and play an important and necessary part in patient recovery. Relatives who are exposed to excessive strain and stress, may experience poor sleep quality, exhaustion leading to sick leaves and overall reduced quality of life. If relatives are to contribute to the patient recovery, they also need to take care of themselves and develop resilient coping mechanisms. Hence, this thesis is concerned with exploring how participants in self-help groups for persons who are affected by mental illness of a relative, cope with their roles as next of kin. Methodology: This study employs a qualitative deductive research design based on focus-groups and individual interviews of five next of kin. Antonovsky’s (2012) sense of coherence theory (salutogenesis) and Honneth’s (2003) theory of recognition are used to understand the relative experience of participation in self-help groups. The study findings have been interpreted and discussed in light of these theories and also add to these theories. The interviews were recorded using a tape recorder which were subsequently transcribed and analysed thereafter. The data analysis is based on Malterud’s (2013) systematic text condensing method, drawing inspiration from a study carried out by Kvale and Brinkmann (2015) who also employ this method. Findings: The study informants described the self-help group as a place where they were met with understanding. The informants experienced that other relatives participating in self-help groups offered previous knowledge, so that informants could familiarize themselves with the challenges associated with having a family member suffering from a mental illness. Feelings of reciprocity contributed to a sense of meaningfulness in the group communities. The findings also show that relatives who participate in these groups become more conscious of safeguarding themselves, and hence identify a set of coping mechanisms. Conclusion: The study suggests that self-help groups can promote understanding among next of proves to be an important element through which the exchange of experiences, advice and guidance were enabled. Being able to offer guidance to other informants generated a feeling of being valued member of the group. Together with other next of kin they could find alternative coping strategies to meet their individual challenges. Advice provided through the group, enabled the interviewed individuals to better take care of themselves, in turn having enough energy to continue to attend the family member suffering from mental illness.