Show simple item record

dc.contributor.authorFagermo, Helene Rødahl
dc.coverage.spatialNorwayen
dc.coverage.temporal1990-2010
dc.date.accessioned2017-10-24T06:24:54Z
dc.date.available2017-10-24T06:24:54Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2461538
dc.description.abstractSamandrag Denne masteroppgåva omhandlar nynorsk som skjønnlitterært omsettingsspråk og tek utgangspunkt i ei kvantitativ undersøking av omsett skjønnlitteratur på nynorsk mellom år 1990 og 2010. Målet med dette prosjektet har mellom anna vore å undersøke om det er hald i påstandar om at dette er eit felt i djup krise. I tillegg har eg forsøkt å seie noko om sentrale aktørar i feltet og kva som kjenneteiknar nynorsk som skjønnlitterært omsettingsspråk. Talmaterialet i denne oppgåva er henta ut frå databasane til Norbok. For å gjere informasjonen mest mogleg verifiserbar, har eg valt å automatisere innsamlingsprosessen. Tala er deretter framstilt i både tabellar og diagram. Det er snakk om 606 verk som er omsett frå 33 ulike språk av 62 ulike forlag. Desse tala vert satt i samanheng med påstandar i «Eit sant mirakel» av Kjartan Fløgstad. Diskusjonane i denne oppgåva tek utgangspunkt i eit historisk bakteppe som omhandlar etableringa av nynorsk. Teoriane til Pierre Bourdieu er sentrale, ettersom dei tydeleggjer at all litteratur, inkludert omsett skjønnlitteratur, er eit kulturelt produkt og at makt dermed er eituunngåeleg aspekt i denne samanhengen. Med bakgrunn i teoriane til Peter Bürger har eg også undersøkt om den omsette skjønnlitteraturen som vert gjeven ut i dag, hovudsakeleg representerer samfunnsmessige brot, inneheld sterk sjangerkritikk eller er meir marknadsretta.Dette er viktig ettersom det igjen seier noko om utgjevarane av denne litteraturen, altså aktørane i feltet. Ein overordna påstand i denne oppgåva er at eit tankesett nedarva frå 1800-talet, er med på å påverke ordskiftet rundt omsettingsverksemda, i tillegg til valet av bøker og måten desse vert profilert på. Eg har valt å kalle dette den mothegemoniske arven, noko som vonleg signaliserer at situasjonen for nynorsk ikkje er den same som på 1800-talet, men at fleire viktige aktørar likevel er påverka av denne motkulturelle posisjoneringa sjølv i dagenssamfunn. Det er tydeleg at visse haldningar og stereotypiar har festa seg ved nynorsk som skjønnlitterært omsettingsspråk. Nynorske omsettingar vert jamt over framheva som bøkermed høg språkleg og litterær kvalitet, også dersom det er snakk om såkalla «feelgood-bøker».nb_NO
dc.description.abstractSummary This Master’s thesis concerns New Norwegian as a translation language of fiction and is based on a quantitative study of translated fiction in New Norwegian from 1990 to 2010. The objective of this project has been to examine if there is truth in claims that this is a field in crisis. In addition, the project offers an overview of essential participants within the field and also what characterizes New Norwegian as a translation language of fiction. The figures in this thesis are taken from databases in Norbok. In order to make the information verifiable, I have chosen to automate the process. The figures are then presented in both tables and charts. We are talking about 606 literary works, translated from 33 different languages by 62 different publishing companies. These figures are then considered in connection with the claims in the article “A true miracle” by Kjartan Fløgstad. The discussions in this thesis are based on a historical backdrop dealing with the creation of New Norwegian. Furthermore, it employs some of Pierre Bourdieu’s theories with regards to how all literature, including translated fiction, is a cultural product and in what respect power stands out as an inevitable aspect in this context. Based on the theories of Peter Bürger I have also examined if the translated fiction in question mainly represents social disruption, contain strong genre criticism or is more market-orientated. This is of importance because it says something about the publishers of this literature, in other words the participants within the field. An overarching claim in this assignment is that a mindset inherited from the 1800s, is involved in influencing the debate about the translation activity, in addition to the choice of books and the way these are profiled. I have chosen to call this the re-hegemonic heritage, which hopefully signals that the situation for New Norwegian is not the same as in the 1800s, but that several participants in the field are influenced by this re-hegemonic positioning even today. Certain attitudes and stereotypes have in fact clearly attached themselves to New Norwegian as a translation language of fiction. New Norwegian translations are highlightedas having high linguistic and literary merit, even in the case of so-called “feelgood-books”nb_NO
dc.language.isonnonb_NO
dc.publisherHøgskulen i Voldanb_NO
dc.titleNynorsk som skjønnlitterært omsettingsspråk. Den mothegemoniske arvennb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.rights.holderHelene Rødahl Fagermo (forfattaren)nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Humaniora: 000::Litteraturvitenskapelige fag: 040::Allmenn litteraturvitenskap: 041nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Nordiske språk: 018nb_NO
dc.source.pagenumber134nb_NO
cristin.fulltext


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record